Endelig hjemme!

Jeg landa på Gardermoen litt over to på onsdag, og ble møtt der av Anne-Line, Silje og Kristine Marie. De stod der med norske flagg og jordbær, noe som var svært koselig.  Jeg var faktisk ikke så veldig sliten, selvom jeg hadde vært påf arten i 19 timer, men det kommer vel til et punkt da man begynner å kvikne til igjen. Senere den kvelden satte jeg også rekord på antall timer uten søvn, med 32 timer. Den beryktede jetlagen har jeg egentlig ikke sett så mye til. Jeg legger meg jo sent og står på enda senere uansett, så det er vel ikke så mye forskjell...

Folk har spurt "er det ikke rart å komme hjem?", men det er det egentlig ikke. Det er uhyre normalt, og jeg har ikke natt noen problem med å komme inn i det. Jeg var på et planleggingsmøte på onsdag, og det føltes ikke som om jeg hadde vært borte et år.

Uansett, de siste dagene har gått med til litt forskjellig greier, men mest forberedelse til leiren på mandag. Vi skal sykle en uke i Moseldalen i frankrike og tyskland, og da er det jo litt som må fikses. Litt ekstra styr er det når jeg ikke bor i huset, og jeg ikke har mobil (den er fortsatt herpa), men nå er det meste klart. VI fikk tilogmed tid til litt dugnadsarbeid i dag, så nå er det flott, ny plen på Lyn på Billingstad. Hurra hurra.

Noe annet jeg har fått gjort er å være på Nesbru Kebab. Det er vel egentlig noe av det jeg har savnet mest, hvertfall matmessig. Kanskje en underlig ting å savne, men jeg har jo både hatt mammas hjemmebakte brød, brunost og freia melkesjokolade i NY, så da er det viktigeste dekket fra før....

Jeg vet ikke om jeg får postet noe før jeg drar, men jeg satser på at jeg holder blogginga gående utover sommeren, så stay tuned!