Ukeii

Nå er første skoledag over her i New York, i den grad man kan kalle det en skoledag. Jeg møtte opp kl 08:00, bare for å høre at jeg ikke var blitt lagt inn i systemet enda. De hadde hatt etpar uker på seg, men de hadde fortsatt ikke klart å gjøre dette. Jeg ble da satt på et kontor sammen med etpar andre i samme situasjon, og bedt om å vente en liten stund. Praten gikk sakte, og tiden gikk enda saktere. Kl 10:30 kom rådgivern og sa at de ikke fikk laget noe timeplan til meg i dag, så jeg kunne gå hjem. Etter en telefon vel å merke. De kunne jo selvsagt ikke la meg, en liten senior på 17 år gå hjem fra skolen tidlig uten å sjekke med mamma.

08:00: Magnus kommer inn i lobbyen, spot on
08:05: Magnus får beskjed om at han ikke er inne i systemet og må sitte og vente på et kontor
08:10- 10:30: Magnus sitter og loker på et kontor, småprater med etpar andre elever
10:35: Magnus går hjem


I morgen er det Rosh hashana, en jødisk høytid, så da er det ikke skole. De ga oss likesågodt fri på fredag også, så neste skoledag er da på mandag. Kanskje de har fått lagt meg inn da....?

Back to school 'n stuff

De siste dagene har vært de mest sosiale på lenge. Ikke at det skal så mye til da... Følgende har skjedd:

Jeg var på "ung i New York"-kveld i sjømannskirka på søndag. Det var egentlig meget koselig, masse folk, grillings og andre gøye greier. Vips så hadde det gått fire timer, og kvelden var over. Hyggelig var det hvertfall.

På mandag ( i går altså) møtte jeg igjen Ida, og vi var på kino. Mens vi venta på at filmen skulle starte så spilte vi sånne arkadespill. Jeg vant flest ganger, hurra! Litt før filmen starta gikk vi inn i salen og så på reklamen og kinotrailerne. Plutselig startet trailern for "Eat, pray, love" med Julia Roberts. Vi synes den trailern varte grusomt lenge, så vi så på klokka, og da var det 25 minutter siden filmen skulle ha starta. Da skjønte vi ut at vi hadde gått inn i feil sal, og etter en lengere latterkrampe fant vi frem til riktig. I det ene øyeblikket satt vi da og så på en romantisk komedie (eller noe i den dur), og i det neste så vi på Sylvester Stallone plaffe løs med maskingevær etter å ha sprent etpar biler. Litt forskjell kan man si. Etpar timer senere var filmen over, og begge var godt fornøyd. Filmen (The Expendables) anbefales på det sterkeste, hvis man liker overdrevne skytescener og store eksplosjoner

Etter dette gikk vi rundt i byen, og igjen, vips, så var dagen godt.


Nå i dag så har jeg ikke gjort noe særlig egenlig, har faktisk bare vært ute av huset to timer. En gang for å kjøpe skolesaker og noe andre greier, og nå i stad for å trene. Apropos skolesaker, I morgen (kl 08:00) starter skolen! Det er faktisk bare 10 timer til. tam tam tam daaaaaa. Det er litt scary, men jeg gleder meg egentlig. Spennende blir det hvertfall!

Party

Jeg har desverre ingen venner her på Manhattan enda, noe som er veldig kjedelig. For å muntre meg selv opp, så lagde jeg da noen venner og lagde til stor fest i 2 Cornelia street. Resultatet ble da dette:




(trykk på bildet for større versjon)

MCNY & Central Park

I dag var vi igjen turister, og turen gikk først til Museum of the city of New York. Som navnet sier ganske greit, så er museumet om byen New York. Hoveddelen av utstillingene var viet byen under 60 og 70-tallet. I denne perioden var New York preget av høy kriminalitet, rasehat, streiker & demostrasjoner, dårlig økonomi og mye annet. Ingen dans på roser altså. En meget sentral person i denne perioden var John Lindsay. Han var byens borgermester i åtte år, noe han beskrev som "verdens nest vanskeligste jobb". Hva den vanskeligste var sa han ikke noe om.
Ellers i museet var det en rundt 20 minutter lang film som omhandlet New Yorks utvikling, fra Henry Hudson kom dit i 1600 og noe, og helt til i dag. Egentlig ganske spennende saker, men setene var utrolig ubehagelige, noe som gjorde det litt vanskelig å konsentrere seg helt.

For tiden er det også en utstilling som heter "Samurais in New York" som handler om når Japanerene først kom til USA etter etpar århundrer i nær total isolasjon fra omverdenen. Dette var også ganske spennende, og de hadde masse fancy greier fra den tiden, blant annet fotografier, klær, bøker og annet. Selv et samuraisverd og orginale handelstraktaten fra 1860 var der, med presidentens segl og det hele.
Litt trivia: Fra ca 1635-1868 risikerte enhver japaner som forlot landet dødstraff. Naturlig nok var det ikke så mange som fristet skjebnen.
Til slutt i museet var det en hall med masse alkover som var innredet som typiske new-yorkstuer opp gjennom tidene.

Museet var ikke av de største, men absolutt vært et besøk.


Når vi omsider var ferdig med dette museet var det blitt lunsjtid, så da ruslet vi bort til Central Park og fant oss ett koselig sted. Det var egentlig koselig å se en gressflekk som er over 20 kvadratmeter. Tror det er første gang siden jeg kom hit egentlig. Parken var egentlig veldig fin, og ikke minst stor. Megastor altså. Massemasse plener og busker og trær og blomster og vann og skilpadder og fugler og og og... Dere skjønner greia. De har faktisk egen ambulansetjeneste og politistyrke. Masse folk var det også. Rundt 25 millioner besøker parken vært år, og jeg tror en god del av dem var der i dag. Folk gjorde alt mulig, fra å spille softball, piknikk, jogging, lese bok, fly drage og masse andre greier. Det var til og med en fyr som hadde tatt med seg barnevogna ut på joggetur. Multitasking for alle penga altså.


Flere bilder ligger på http://picasaweb.google.com/mheltne/MCNYCentralPark# . De fra museet ble litt dårlige iom at blits var forbudt.

Om youtube og chili con carne

Først, youtube er farlige greier. Da jeg skulle legge meg i går fikk jeg en link til en youtubefilm tilsendt på face. Jeg måtte jo se hva det var, så jeg klikka selvsagt inn på den. Big mistake! Filmen var morsom, og i og med at det var linka til flere liknende på siden, måtte jeg selvsagt se de og. Dermed var jeg fanget i en uendelig sirkel. Når jeg var ferdig med en film, så var det to tre "relatede" filmer som også så gode ut. Jeg starta med å se på noen fulle folk gå opp en isdekket skråning, og jeg endte opp med å se en eller annen fjortis videoblogge om hvordan hun tok på leppestift. I mellom dette var jeg innom morsomme katter, liveopptak av Queen, reportere som failer, Alt for norge ( sangen fra fotball VM i '94), Kurt Nilsens første Idol-audition og noen stand-upkomikere, for å nevne noe. Det gikk etpar timer før jeg klarte å løsrive meg. Det er heller ikke første gang noe sånt skjer. En gang startet jeg med å se på "I have a dream" og endte opp med å se på Justin Bieber synge "Baby, baby, baby ooooooooh" mens han vrikka og vrei på seg. Ikke vakkert.


Nå til dagens hovedhappening

Det var en gang en fredag i 200X når lille Magnus faktisk var liten og gikk i 6.klasse. Klokken var tolv, og 6B skulle ha heimkunnskap. En av dagens retter var Chili con carne, og gruppen til lille Magnus fikk ansvar for å lage denne. Hva de andre lagde husker jeg ikke. Alt gikk vel og bra, helt til det chilien skulle oppi gryta. Først gikk magnus og tok oppi den chillien som trengtes, pluss en liten dæsj til. Deretter kom en annen og tok oppi litt chili, uvitende om at Magnus alt hadde gjort dette. Resultatet ble en meget sterk chili. Siden dette har jeg aldri laget chili con carne igjen. Dette endret seg når jeg tok en titt på VGnetts oppskriftsider her om dagen, og kom ganske riktig over en oppskrift på chili. Det er kanskje ikke noe å rope hurra for ( eller i mitt tilfelle blogge om), men det var ikke hvilken som helst sin oppskrift du, det var nemlig Obama sin! Barrack Obama altså, president i US of A. Denne måtte jo prøves ut, og som sagt, så gjort. Chillien ble vellykket, og jeg unngikk å ha i for mye denne gangen. Great sucsess!

Andre ting som har skjedd:

Jeg har vært på biblioteket og fått meg lånekort. hurra hurra...

Og for de som vil prøve ut denne chilioppskriften, så finnes den her:
http://www.vg.no/mat-og-drikke/oppskrift/oppskrift.php?id=2926

Mye nytt fra vestfronten

I dag har vært en av de travlere dagene på lenge. Dagen startet 07:30, og etter en stund dro vi til New York High School of Business and Finance, populært kalt HSBF eller noe i den duren. Der møtte vi en koselig kar, og etter en liten prat var det klart at jeg var nevnte skoles nyeste elev. Det virker som en ganske fin skole, så dette blir spennende.

Dette måtte selvsagt feires, så da dro vi ned til kaia og spiste lunsj. Lunsjen var egentlig ikke så mye av skryte av, men mat er jo mat. Deretter bar det nordover igjen, og vi møtte Ida og moren på starbucks. Ida er da en Askerjente som også skal tilbringe ett år her borte. Det er svært koselig å ha hvertfall én man kjenner på samme side av Atlantern som seg selv :)