3 måneder, wuhuuu

I skrivende stund er det så og si nøyaktig tre måneder siden vi kom hit til New York. (Touchdown var rundt 21:10 okal tid den 5. august hvis du lurte. Det er jo litt gøy da. Tiden flyr når man har det morro, og med dette tempoet så er jeg hjemme i Norge på no-time, noe som ikke bare er positivt. Til tross for tidvis syting, så koser jeg meg jo fælt her :)

Mandag hadde jeg som jeg sa i forrige post, ikke businessprøve likevel. Chill. Det vi hadde var første del av P.A.C.E.R. Ikke fullt så chill. PACER er sånn gymprøve(r) opplegg hvor vi gjorde masse målinger og måtte ta noen tester. Litt sært. Tirsdag hadde vi fri grunnet valget, noe som var ganske deilig. Onsdag var det igjen skole, og onsdager er dress for success. Siden vi da skulle ha en lett gym (trodde jeg), tok jeg den da helt ut med dress. Jeg trodde aldri at jeg skulle gå med dress på skolen, men der satt jeg da. Litt sært var det, men går man på businesskole, ja da gjør man det
.
I gymmen var det PACER del to, som nå var beeptest. Det er den hvor man skal løpe frem og tilbake over gymsalen og komme til motsatt ende før det piper. Det går fortere og fortere, og etterhvert spurter man. Jeg kom til lengde 86, og høstet stor applaus. Jeg var faktisk den som løp nest lengst i min gruppe, og det var jo litt stas.


Ellers har det ikke skjedd noe gøyalt denne uken, men i morra er det ung i NY samling i sjømannskirka, og vi skal spise risengrynsgrøt faktisk. Det er jo en høydare (høydepunkt).

Halloweeen!

Okai. I følge flere folk har jeg vært en dårlig blogger i det siste, så da får jeg raska på og oppdatere her før de kommer og tar meg.

Halloween i Norge:

Det er kvelden den 31. oktober, og det ringer på døren for 38. gang på to timer. Du sukker, åpner døren, og utenfor står det en drøss smårollinger med mer eller mindre teite kostymer. Du gir dem godteri, de går til neste hus. Fem minutter senere kommer en ny gjeng.

"Same procedure as last year, Miss Sophie? Same procedure as every year, James" 'Nuff said. (De som har sett grevinnen og hovmesteren på lille juleaften skjønte den der)



Vel, her borte i USA er Halloween noe ganske annet. Her har forberedelsene holdt på leeeeeeeeeeeenge. Da vi kjørte up state for noen uker siden hadde folk alt pyntet husene sine med spindelvev, jack-o-lanterns (gresskarlykter) og alt mulig. Den siste uka har det vært mer og mer styr, og de siste to-tre dagene før halloween tok det egentlig litt av. Tatoveringsjappa hadde tatovert et gresskar og tilbød folk å få gresskaret sitt tatovert for en billig penge. Great.

Over alt var det pynt og ballonger, og folk begynte å gå rundt på gata i kostymene sine. Fredag kveld gikk jeg en tur ut, og da jeg gikk forbi en av de mange kostymebutikkene var det faktisk lang kø utenfor. I en annen var det ikke kø, men her var det til gjengjeld stapppfullt. Jeg synes jo jeg måtte ta meg en liten tur inn, bare for å ha gjort det liksom. Det var som sagt stappfullt, men ikke bare av folk, det var enorme mengder kostymer! Kostymene var også mye bedre enn det de man får kjøpt i Norge, og det var så mange gode at jeg nesten fikk lyst til å kjøpe ett og gå rundt i gata. Men bare nesten.

Så var den store dagen der, søndag. Vi fikk besøk på kvelden, så da måtte vi få leiligheten presantabel. Lettere sagt enn gjort. Jeg hadde også fått for meg det å lage muffins, og jeg hadde da funnet to flotte oppskrifter. Lang historie kort; Jeg faila stort, og jeg endte opp med 9 enkle muffins i stedet for de 24 superfancy jeg hadde planlagt. Det var egentlig litt trist. Etterhvert kom gjestene, og klokka sju begynte det å bli voldsomt med bråk utenfor huset. Det som skjedde var NYCs offisielle halloweenparade.

Hver halloween blir det holdt en stoooooooor parade opp 6. avenue. En del av gata var da blitt stengt av, og så tidlig som kl 16 hadde folk begynt å komme for å sikre seg en god plass. Nå har det seg sånn at leiligheten vår vender ut mot denne gata, så vi slapp da å stå i kulda i flere timer for å få en god plass. Lucky us. Da paraden starta klokken 19 var det et folkehav der. Paraden holdt på i rundt tre timer, til kl 22. Det var mange mange MANGE tusen som holdt på. Det var store orkestre og band som spilte sanger, det var dansegrupper som hadde show mens de gikk (tror jeg så tre forskjellige thriller-danser), og det var vanlige folk. Alle hadde fabelaktige kostymer, og det var enormt gøy å se på. Folk ropte og sang, dansa, spilte musikk og det så ut som om de hadde "time of their life", som man sier her i statene. Det var omtrent som 17. mai på Karl Johan bare mye større. Og mye mer livlig.

Da det omsider var over ruslet folk hjem til seg, og jeg satt meg opp på rommet for å øve til prøve dagen etterpå. Det viste seg senere at den prøven var utsatt til i dag (onsdag), så det var litt nedtur.

En god ting er at jeg nå har over 5000 hits på bloggen. Hurraaaaaaaaaaaaaaaa :)

Nå er blogspot tard og gnåler om at "html-koden din kan ikke godtas: tag is broken: IMG". Hva de faktisk mener med det har jeg ikke peiling på, men jeg skjønner såppas at det betyr at jeg ikke får lagt ut bilder. Det får komme en annen gang.

Sayonara!

Reportcard 'n stuff

Det virker som om det er på fredager ting skjer. Forrige uke var det halloweenfilmkveld, før det var det flyvende iguanaer og jesus, og før det var det biltur. Denne gangen var det halv dag på skolen og lærer/foreldrekonferanse med utdeling av karakterkort.

Det var som sagt halv dag, noe som egentlig var veldig deilig. Så var det da utdeling av karakterkort og samtale med alle lærerne. Flere var litt sære og ga ikke så god karakter som man eeeegentlig fikk pga det kun hadde gått to måneder og "hvem som helst kan få over 90 på to måneder". Takk for den liksom. Dette trakk snittet ned, men jeg trøster meg med at jeg har klassens høyeste snitt i US Government, og jeg er jo ikke en gang Amerikaner. Slå den du.

Flere fra skolen dro til noe sånn festivalgreier på et tivoli et eller annet sted, men innen jeg skjønte at det her var noe som var verdt å være med på, var de da utsolgte for biletter. Nedtur.

Onsdag fikk vi besøk av noen fra Congressional Budget Office, noen som folk som styrer med statsbudsjettet. De snakka endel, og det virka egentlig ganske interresant. Jeg klarte også å sikre meg en av de jojoene som de hadde med, så da ble jeg glad.

Ellers har det ikke skjedd så mye, men på søndag er det halloween, og da blir det liv.

Rai Rai

Føst, nå har jeg fiksa på instillinger, så nå må man ikke lenger ha en googlebruker for å kommentere, man må ikke ha noe som helst. Hvem som helst kan altså kommentere *hint* Gogogo! haha

Nok en uke er godt her på HSEF...

Denne uken har det skjedd svært lite egentlig. Det har vært skole, skole og mer skole. Unntaket er fredag, men det kommer jeg tilbake til. Jeg har også vært ekstremt trøtt, men det er jo ikke så unormalt. Skolen starta som vanlig 07:45, og det er seriøst alt for tidlig å starte læring. Spesielt når det er US Government som står på planen i første time. Læreren prøver å få det til å virke spennende, men hun får det liksom ikke helt til. Det er kun rå viljestyrke som får meg fra å legge hodet på pulten og sove, men det klarer jeg da å motstå. Som regel, haha.

Fredag var det faktisk masse gøy som skjedde. I fysikken hadde vi en ny lab, og nå skjøt vi med "nerf guns",pistoler med skumgummipiler. Formålet med labben var å forske på horisontal- og prosjektilbaner. Hvor mye forsking det ble vet jeg ikke, men det var gøy hvertfall. I lunsjen benyttet jeg seniorprivilegiet mitt for første gang på lenge, altså jeg gikk ut. Det er en liten park rett over gata, og det er som regel møteplassen for alle som går ut i lunsjen. Etter litt prat bar det til nærmeste kinaresturant. Der møtte vi, ikke uventet, andre elever fra HSEF. Vi var vel rundt 20 elever fra skolen som satt rundt der og spiste. Ha long noodles is the shit.

Etter skolen var det sånn klubbmesse nede i lobbyen, og alle klubbene hadde laget stander og prøvde å kapre flest mulig elever. Bowlingsesongen er merkelig nok over om en ukes tid, så det fikk jeg ikke bli med på. Etter litt om og men meldte jeg med på sjakklubben, kunstklubben og håndballaget. Sjakklubben er under lunsjen en gang i uken, og man spiller da sjakk, prater og spiser lunsj. Kunstklubben er sånn ca samme greie, men da tegner man ogsånn vistnok. Er ikke heeeeeeeelt sikker på om det er det helt store, men det får vi se på. Håndballen her borte er ikke som den hjemme. Det disse folka kaller håndball er ganske likt som squash, bare at man ikke bruker racketer. to eller fire personer slår en tennisball/sprettball mot en vegg med håndflaten, og den som ikke klarer å slå den tilbake mister et poeng.Dette er også noe helt nytt for meg ,men sesongen starter ikek før i mars, så jeg har god tid til å prøve meg frem.

Nå er det også bare en uke til halloween, så da var det halloweenfilmkveld på skolen på fredag kveld. Jeg gadd ikke å gå hjem etter klubbmessen for å komme tilbake halvannen time senere, så jeg bare ble der og hjalp til. Flinke meg. Med unntak av filmen ble kvelden en stor suksess. Det kom masse folk, og det var egentlig ganske koselig. Gangen ned til gymsalen var dekorert med masse skumle greier, og i kiosken solgte de litt forskjellige kaker og noe halloweengodteri. Filmen vi så var Paranormal Activity, noe som egt var litt skuffende. Jeg liker normalt ikke skumle filmer, men denne var utrolig kjedelig. Slutten var litt creepy, men bortsett fra det var det ikke helt det store. Mange var uenige med meg, og det var nok av skriking og hyling. Hun ved siden av meg ble mer eller mindre vettskremt, så da måtte jeg trå til og roe ned. Livet er hardt, haha

Lørdag var det igjen partytime, og det var kino som stod på programmet. Nå var det clash of civilizations (/vennnegjenger), og jeg var med både Ida, Emely og Trygve på en gang. Vilt. Filmen vi så var RED, og den var sykt morsom ^^

Peace out...



Har lagt ut noen flere bilder her http://picasaweb.google.com/mheltne/Diverse# De nye kom på bunnen.




Jhon med Nerf gun

Om Joey the Iguana og Jesus

Nå er omsider denne meeget lange skoleuken over. Onsdagen var da første dag på skolen denne uken, og den var heller ikke som vanlig. 10. og 11. klasse tok PSATs (tentamensaktige prøver), så da starta vi sent, og alle timene var komprimert. Vi hadde også etpar samlinger i gymsalen. I lunsjen ble jeg med noen folk ut til Battery Park ved Hudson river, noe som var svært gøy. På vei tilbake gikk vi forbi en litt artig statue og da MÅTTE vi jo selvsagt gjøre en "re-enactment". Folk så rart på oss der vi plutselig stilte oss opp, og det var til og med noen turister som tok bilder av oss. Dette stoppet var jo ikke helt planlagt, så vi kom litt sent tilbake. Vi kom inn døren akkurat når rektoren snakket om hvor viktig det var for oss seniorer å oppføre oss ordentlig, gjøre skolearbeidet og komme tidsnok. God timing.



I dag var det faktisk nok av ting som skjedde. Først var det matteprøve, noe som gikk sånn nogenlunde. Anyhow, neste time var det fysikk med Ms D, og det er jo alltid gøy. Uansett hva vi har om har hun en eller annen sær historie å fortelle oss som kan forbindes med temaet. I dag var det intet mindre enn flygende iguanaer. Yessir, en flyvende iguana.

Lang historie kort: Ms Ds mor har en to meter lang iguana, Joey, i leiligheten sin i 9. etasje i the Bronx. Iguanaen lå på verandaen og solte seg før den plutselig fikk panikk og hoppet utenfor, 88 meter ned. Når de gikk ned for å finne den var den søkk borte, noe den fortsatte å være i to dager før den ble funnet og returnert. Det første den gjorde når den ble satt ned på bakken var å spurte ut på verandaen og hoppe utenfor igjen. Igjen forsvant den sporløst. Enden på visa var at den ble funnet takket være fysikk, og at den nå lever i beste velgående, men uten verandaprivilegier. Etter at hun hadde fortalt dette og fått samtlige elever til å (nesten) dø av latter fikk vi oppgaver. En av disse gikk som følger "If Joey the Iguana jumps off a balcony 88m over the ground at a speed of 3m/s, how far away from the veranda will he land?" Jeg tror vi er den eneste klassen i verden med en lærer som bruker flyvende iguanaer for å illustrere horisontale prosjektilbaner.


Her om dagen bestemte en kar på skolen, Christoffer, seg for å kle seg ut som jesus en dag. Hvorfor? Han følte for det. Som sagt så gjort, og i dag kom han i sånn kjortel med bånd, sandaler, et heftig langt skjegg, parykk og sekken over skuldern. Tornekronen var også på plass. Nå ser man mye rart i New York, men selv her er ikke dette normalt. Det var vistnok litt oppstyr på metroen, og en jente skjelte han ut. Bortsett fra denne lille episoden gikk alt etter planen, og folk lo som bare det. De fleste hvertfall, noen var så sjokka at de ikke fikk frem et ord. Biblotekaren mistet vistnok kaffekoppen når hun så han. Gøy var det hvertfall.

Livet på Nesbru kommer nok ikke til å være det samme etter det året her.




Og for de som lurer, Joey the iguana landet 12,69meter bortenfor kanten.

Flytyr over Manhattan

Et gammelt ordtak lyder som følger "Ny dag, nye muligheter". Det er stemmer uansett hvor du er i verden, bortsett fra om man er i en arbeidsleir i Sibir. Uansett, på Manhattan har man kanskje flere muligheter enn andre steder, og det er jo kult.

Uansett, i fjor ble pappa 50 år (hurra hurra), og det er jo tiden for storslåtte gaver. En av pappas fettere, Arne, er tilfeldigvis pilot og tenkte å gi han en flytur i gave. Pappa kunne selv bestemme om det skulle være over Billingstad eller Manhattan, men det var ikke et vanskelig valg. Nå hadde det da seg sånn at Arne var på møte i Idaho, og da kunne han ta seg en tur innom her på vei hjem til Norge. Vi tre tok da toget ut til Linden airport i New Jersey hvor vi møtte Arne. Etter litt papirarbeid var det da ut til flyet. Flyet var et eldre enmotors cessna, men det gikk som bare det. Etpar minutter etterpå var vi i lufta, og fløy mot NYC. Vi fulgte Hudson River og fløy opp og ned manhattan på langs før vi satte kursen hjemover. Jeg tror faktisk jeg klarte å skimte skolen min der oppefra, og det er jo også noe å skryte av i morgen. Noe annet jeg fikk til var å oppdatere statusen min på facebook mens vi var over downtown, og det var jo litt gøy. På vei hjem fikk pappa prøve seg som pilot, noe som ga mamma et større hjerteattakk. Berg og dalbane var aldri hennes sterke side.

Rundt en time etter takeoff var det touchdown, og en svært vellykket tur var over. Det var egentlig ekstremt kult, og jeg fikk ørlittegranne lyst til å ta flysertifikatet, men det får vente pent i kø etter bil og dykkersertifikat. Dagen ble avsluttet med lunsj på en diner, før familien Heltne satt seg på toget hjem. Det at vi spiste lunsj når jeg egentlig skulle vært på skolen og spist frityrstekte kyllingfingre gjorde bare at wrapsene smakte mye bedre.

Bilder fra denne turen og helgens biltur (hvor vi faktisk tilbakela over 150 mil) ligger nå her : http://picasaweb.google.com/mheltne Det var litt grått vær i dag, så bildene ble jo så som så, men dere ser noe hvertfall.