bloggpost nr 50 'n shit

Dette er en stor dag for meg; dette er blogginnlegg nr 50! Hvis man regner på det, så betyr det at det har kommet ett innlegg pr 0,46 dag, altså rundt ett innlegg annenhver dag. Kanskje det er nok stoff her til en bok når året er omme? Det hadde sikkert blitt en bestselger, "Magnus flytter til storbyen" - den spennende historien om bygdegutten som flyttet til storbyen for første gang. Ka du trur? Haha

Først en gladnyhet; Nå har jeg ikke noen grunn til å hate pcn min mer, for nå har vi fått oss ny pc! Hurra, hurra. Det at den har i7+740QM prosessor, ATI mobility Radeon HD 5650 og Acer Nplify 802.11b/g/n sier meg egentlig ikke så himla mye, men det er vistnok bra. Kanskje bra nok til å kjøre Call of Duty; Black ops? Hvis den er det, så vet jeg hva jeg skal sette på toppen av ønskelista hvertfall, haha. I og med at pcn amerikansk er det dårlig med  norsk tastatur, men det har vi nå fått fiksa. No more ae, oe og aa. Hurra.



Denne uken har det vært spirit week på skolen. Poenget med det er at man skal få " school spirit", skoleånd på godt norsk. Greia var at det var forskjellig kleskode hver dag. Mandag var pysjdag, tirsdag var tvillingdag, torsdag var "wacky-tacky" etc. Jeg vet ikke hvor mye skoleånd jeg fikk av å gå rundt med pysjbukse på skolen, men behagelig var det. Tror jeg skal gjøre det flere ganger :) På torsdag hadde vi også papirflyforsøk i fysikken, og min gruppes fly (laget av meg) kom på 2. plass med hele 3,5 sekunder i flytid. *skryte skryte*

Nå har vi også starta med mid-terms, noe som er en entimesprøve hvor man testes i alt man har lært siden september. I noen fag går det over to dager,  en dag med essay, og en med oppgaver. Jeg hadde en på onsdag, en på torsdag og en på fredag, og skal  ha ikke mindre enn tre på mandag og to på tirsdag. Så er det en dag uten noe som helst, før det på torsdag er thanksgiving. Yay! Da skal mamma og pappa til New Orleans, mens jeg og Ida  skal besøke Synne . Det blir bra! :) For de som ikke vet hvem hun (synne) er, så er hun en annen askerjente som er utvekslingsstudent i Idaho. Hun har også en blogg, og hun blir sikkert glad hvis du leser den. Da blogg


Jeg hadde som sagt en midterm på fredag, og det var matte. Her fikk jeg 72, noe som er greit nok. Det som er sært er at det er 3. matteprøve på rad hvor jeg får det. Ikke mer, ikke mindre. Kanskje det er som Mr. Chandra sier, at 72 er lykketallet mitt...  På  kvelden var jeg og Trygve og så på Harry Potter, og det var jo stas.   Folk gnåler jo høl i huet på en om hvor bra den er (og hvor fin Emma Watson er), så jeg nøyer meg med å si at den er verdt å se.

I dag var det siste dag av sjømannskirkas årlige julemesse, så jeg tok meg en tur bort. Her var det stappfullt av folk, og før det var godt 10 minutter var jeg blitt satt til å putte varer i poser. "Shanghaiet" er det vel man kaller det. Jobben var jo forsåvidt grei nok den, og man prata jo med folk. Gratis lunsj fikk jeg også, så jeg skal vel ikke klage.  Noe som var litt gøy var at jeg møtte en Vollenjente i kirka. Hun er også '93er, og vi har  en haug med felles venner. Hun gikk på ungdomsskole med tre av de jeg gikk i klasse med i fjor liksom. New York er ikke så stort som jeg trodde...

Nå må jeg ta stilling til om jeg skal orke å gå bort til godstolen for å se på film, eller om jeg bare skal sitte her jeg er nå. Livet er så hardt, hahaa..

                                                                  
                                                                        -Magnus out.

Om hukommelse, virus, latterkrampe og terrorister

Etter at jeg startet å blogge, så tror jeg at hukommelsen min har blitt litt svekket. Før husket jeg alt som hadde skjedd de siste ørten år, men nå må jeg logge inn her for å se hva som skjedde for etpar uker siden. Mystisk. Det at jeg nå har begynt å blogge mindre hyppig, gjør det også vanskelig, for nå har jeg virkelig ikke peiling på hva som skjedde på mandag og tirsdag. Noe spennende kan det ikke ha vært hvertfall.

Så noe annet; Jeg hater pcn min. Jeg hater den dypt og intenst. Jeg har lyst til å slenge den i veggen, slå den med en spade. Nå tenker du kanskje at jeg har seriøse  aggresjonsproblemer, men disse overvelmende hatfølelsene er berettigede. Hvorfor? Det får du vite nuh;

Onsdag så skjedde det ikke noe spesielt, før utpå kvelden. Da fikk pcn virus. IGJEN. Samme styr osm sistgang, og jeg kan nå ikke gjøre noe som helst. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør som ikke millioner av andre ungdommer gjør hver dag. Noe må det jo være. Evt så hater internettguden meg.  Tror det er det siste.

Hva som skjer videre vet jeg ikke, men per nå "låner" jeg mammas pc. Eller, det å si at jeg låner den blir vel som å si at tyskerne "lånte" Norge under 2. verdenskrig. Okkupert kaller man det vel. Muhaha (ond latter)

På torsdag var det Veterans Day her borte i statene. De som har ofret seg for landet "vårt" må jo hedres som seg hør og bør, og det var da parader og styr og stell. Jeg fikk fri fra skolen. Hurra. Nå har det seg da at jeg hadde vært så flink at jeg hadde trent på mandag, tirsdag OG onsdag, i tillegg til gym, så da gikk mye av torsdagen med til soving. Selv etter at jeg stod opp en gang utpå formiddagen måtte jeg ta meg en lur. To ganger. Da går dagen fort, og vips, så var det igjen kveld, og jeg sov litt til. Klarte faktisk å sovne i stolen med pcn på fanget. Skulle nesten tro jeg har fått sovesyken.

Da jeg var på vei til skolen på fredag skjedde det noe litt sært. Jeg skulle gå ut på perrongen da jeg plutselig hører "excuse me". Jeg snur meg, og ser rett i trynet på en araber med et turban-ish hodeplagg, skjegg til magen og en aksent bred som en 8-felts motorvei. I hånda har han en stor bag, og bak han står to liknende typer. Dette er jo egentlig ikke noe spesielt her i NY, men det som var rart var at han spurte etter veien til World Trade Center. Nå skal man jo være forsiktig med å generalisere her, men de så jo liksom ut som terrorist-stereotypen. Det første svaret som gikk gjennom huet var jo at "dere er nok ti år for sent ute", eller "det er jo bare sååååå 2001", men jeg bet det i meg. Tror det var like greit. Jeg smilte da og sa at, jovisst, du kan ta tog nr 1 til Rector street.

Fredag kveld var jeg på kino med Trygve, og vi så Due Date. Jeg tror hele salen lo halvparten av tiden, og jeg fikk selv latterkrampe tre-fire ganger. Ikke at det skal så mye til før jeg får det, men ja. Gøy var det hvertfall.

Lørdag bestemte vi oss for å komme oss ut av byen, så vi tok da toget ut til Long Island. Her tog vi båten utover en stund, og kom til en liten øy. Der hvor vi trodde at det skulle være gigantiske luksushus med fine biler og store båter var det da stort sett småhus. Ikke like fancy, med andre ord. Det var da koselig der, og stranda var jo fin. Desverre var det ikke ferge så veldig ofte, så når vi da var klare til å gå måtte vi vente ca to timer på ferga. Når vi omsider kom til togstasjonen måtte vi vente halvannen time på toget. Det var litt nedtur. Da vi endelig kom hjem var det da risgrøt, og da ble jeg glad igjen.

jeg skulle lagt ut noen bilder fra turen, men jeg får ikke lasta opp bilder på picasa fra den pcn her (pr nå), og bloggen lar meg heller ikke laste opp bilder lagret på pcn. Det får komme senere.

Søndag ( i dag) kom Ida inn til byen, og vi var på den første av våre mange planlagte shoppingturer. Vi gikk innom noen butikker, men shopping ble det ikke mye av gitt. Dette gjorde vi opp for med seriøst mye gåing. Jeg tror ikke jeg har gått så mye siden, vel, gudene vet. Tror ikke jeg hadde overlevd uten pitstop på smoothiebaren og på pizzabua. Jau jau

Nå er det en svært sliten Magnus som skal gyve løs på leksebunken før han hopper til køys, før det på nytt er mandag her i statene. Hva kommer til å skje denne uken, mon tro?

Random: http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=player_embedded  Et must for alle som har sett dagsrevyen og har sans for humor! (takk til  Julie for tips. Æres den som æres bør)
*puh *

3 måneder, wuhuuu

I skrivende stund er det så og si nøyaktig tre måneder siden vi kom hit til New York. (Touchdown var rundt 21:10 okal tid den 5. august hvis du lurte. Det er jo litt gøy da. Tiden flyr når man har det morro, og med dette tempoet så er jeg hjemme i Norge på no-time, noe som ikke bare er positivt. Til tross for tidvis syting, så koser jeg meg jo fælt her :)

Mandag hadde jeg som jeg sa i forrige post, ikke businessprøve likevel. Chill. Det vi hadde var første del av P.A.C.E.R. Ikke fullt så chill. PACER er sånn gymprøve(r) opplegg hvor vi gjorde masse målinger og måtte ta noen tester. Litt sært. Tirsdag hadde vi fri grunnet valget, noe som var ganske deilig. Onsdag var det igjen skole, og onsdager er dress for success. Siden vi da skulle ha en lett gym (trodde jeg), tok jeg den da helt ut med dress. Jeg trodde aldri at jeg skulle gå med dress på skolen, men der satt jeg da. Litt sært var det, men går man på businesskole, ja da gjør man det
.
I gymmen var det PACER del to, som nå var beeptest. Det er den hvor man skal løpe frem og tilbake over gymsalen og komme til motsatt ende før det piper. Det går fortere og fortere, og etterhvert spurter man. Jeg kom til lengde 86, og høstet stor applaus. Jeg var faktisk den som løp nest lengst i min gruppe, og det var jo litt stas.


Ellers har det ikke skjedd noe gøyalt denne uken, men i morra er det ung i NY samling i sjømannskirka, og vi skal spise risengrynsgrøt faktisk. Det er jo en høydare (høydepunkt).

Halloweeen!

Okai. I følge flere folk har jeg vært en dårlig blogger i det siste, så da får jeg raska på og oppdatere her før de kommer og tar meg.

Halloween i Norge:

Det er kvelden den 31. oktober, og det ringer på døren for 38. gang på to timer. Du sukker, åpner døren, og utenfor står det en drøss smårollinger med mer eller mindre teite kostymer. Du gir dem godteri, de går til neste hus. Fem minutter senere kommer en ny gjeng.

"Same procedure as last year, Miss Sophie? Same procedure as every year, James" 'Nuff said. (De som har sett grevinnen og hovmesteren på lille juleaften skjønte den der)



Vel, her borte i USA er Halloween noe ganske annet. Her har forberedelsene holdt på leeeeeeeeeeeenge. Da vi kjørte up state for noen uker siden hadde folk alt pyntet husene sine med spindelvev, jack-o-lanterns (gresskarlykter) og alt mulig. Den siste uka har det vært mer og mer styr, og de siste to-tre dagene før halloween tok det egentlig litt av. Tatoveringsjappa hadde tatovert et gresskar og tilbød folk å få gresskaret sitt tatovert for en billig penge. Great.

Over alt var det pynt og ballonger, og folk begynte å gå rundt på gata i kostymene sine. Fredag kveld gikk jeg en tur ut, og da jeg gikk forbi en av de mange kostymebutikkene var det faktisk lang kø utenfor. I en annen var det ikke kø, men her var det til gjengjeld stapppfullt. Jeg synes jo jeg måtte ta meg en liten tur inn, bare for å ha gjort det liksom. Det var som sagt stappfullt, men ikke bare av folk, det var enorme mengder kostymer! Kostymene var også mye bedre enn det de man får kjøpt i Norge, og det var så mange gode at jeg nesten fikk lyst til å kjøpe ett og gå rundt i gata. Men bare nesten.

Så var den store dagen der, søndag. Vi fikk besøk på kvelden, så da måtte vi få leiligheten presantabel. Lettere sagt enn gjort. Jeg hadde også fått for meg det å lage muffins, og jeg hadde da funnet to flotte oppskrifter. Lang historie kort; Jeg faila stort, og jeg endte opp med 9 enkle muffins i stedet for de 24 superfancy jeg hadde planlagt. Det var egentlig litt trist. Etterhvert kom gjestene, og klokka sju begynte det å bli voldsomt med bråk utenfor huset. Det som skjedde var NYCs offisielle halloweenparade.

Hver halloween blir det holdt en stoooooooor parade opp 6. avenue. En del av gata var da blitt stengt av, og så tidlig som kl 16 hadde folk begynt å komme for å sikre seg en god plass. Nå har det seg sånn at leiligheten vår vender ut mot denne gata, så vi slapp da å stå i kulda i flere timer for å få en god plass. Lucky us. Da paraden starta klokken 19 var det et folkehav der. Paraden holdt på i rundt tre timer, til kl 22. Det var mange mange MANGE tusen som holdt på. Det var store orkestre og band som spilte sanger, det var dansegrupper som hadde show mens de gikk (tror jeg så tre forskjellige thriller-danser), og det var vanlige folk. Alle hadde fabelaktige kostymer, og det var enormt gøy å se på. Folk ropte og sang, dansa, spilte musikk og det så ut som om de hadde "time of their life", som man sier her i statene. Det var omtrent som 17. mai på Karl Johan bare mye større. Og mye mer livlig.

Da det omsider var over ruslet folk hjem til seg, og jeg satt meg opp på rommet for å øve til prøve dagen etterpå. Det viste seg senere at den prøven var utsatt til i dag (onsdag), så det var litt nedtur.

En god ting er at jeg nå har over 5000 hits på bloggen. Hurraaaaaaaaaaaaaaaa :)

Nå er blogspot tard og gnåler om at "html-koden din kan ikke godtas: tag is broken: IMG". Hva de faktisk mener med det har jeg ikke peiling på, men jeg skjønner såppas at det betyr at jeg ikke får lagt ut bilder. Det får komme en annen gang.

Sayonara!