Etter at jeg startet å blogge, så tror jeg at hukommelsen min har blitt litt svekket. Før husket jeg alt som hadde skjedd de siste ørten år, men nå må jeg logge inn her for å se hva som skjedde for etpar uker siden. Mystisk. Det at jeg nå har begynt å blogge mindre hyppig, gjør det også vanskelig, for nå har jeg virkelig ikke peiling på hva som skjedde på mandag og tirsdag. Noe spennende kan det ikke ha vært hvertfall.
Så noe annet; Jeg hater pcn min. Jeg hater den dypt og intenst. Jeg har lyst til å slenge den i veggen, slå den med en spade. Nå tenker du kanskje at jeg har seriøse aggresjonsproblemer, men disse overvelmende hatfølelsene er berettigede. Hvorfor? Det får du vite nuh;Onsdag så skjedde det ikke noe spesielt, før utpå kvelden. Da fikk pcn virus. IGJEN. Samme styr osm sistgang, og jeg kan nå ikke gjøre noe som helst. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør som ikke millioner av andre ungdommer gjør hver dag. Noe må det jo være. Evt så hater internettguden meg. Tror det er det siste.
Hva som skjer videre vet jeg ikke, men per nå "låner" jeg mammas pc. Eller, det å si at jeg låner den blir vel som å si at tyskerne "lånte" Norge under 2. verdenskrig. Okkupert kaller man det vel. Muhaha (ond latter)
På torsdag var det Veterans Day her borte i statene. De som har ofret seg for landet "vårt" må jo hedres som seg hør og bør, og det var da parader og styr og stell. Jeg fikk fri fra skolen. Hurra. Nå har det seg da at jeg hadde vært så flink at jeg hadde trent på mandag, tirsdag OG onsdag, i tillegg til gym, så da gikk mye av torsdagen med til soving. Selv etter at jeg stod opp en gang utpå formiddagen måtte jeg ta meg en lur. To ganger. Da går dagen fort, og vips, så var det igjen kveld, og jeg sov litt til. Klarte faktisk å sovne i stolen med pcn på fanget. Skulle nesten tro jeg har fått sovesyken.Da jeg var på vei til skolen på fredag skjedde det noe litt sært. Jeg skulle gå ut på perrongen da jeg plutselig hører "excuse me". Jeg snur meg, og ser rett i trynet på en araber med et turban-ish hodeplagg, skjegg til magen og en aksent bred som en 8-felts motorvei. I hånda har han en stor bag, og bak han står to liknende typer. Dette er jo egentlig ikke noe spesielt her i NY, men det som var rart var at han spurte etter veien til World Trade Center. Nå skal man jo være forsiktig med å generalisere her, men de så jo liksom ut som terrorist-stereotypen. Det første svaret som gikk gjennom huet var jo at "dere er nok ti år for sent ute", eller "det er jo bare sååååå 2001", men jeg bet det i meg. Tror det var like greit. Jeg smilte da og sa at, jovisst, du kan ta tog nr 1 til Rector street.
Fredag kveld var jeg på kino med Trygve, og vi så Due Date. Jeg tror hele salen lo halvparten av tiden, og jeg fikk selv latterkrampe tre-fire ganger. Ikke at det skal så mye til før jeg får det, men ja. Gøy var det hvertfall.
Lørdag bestemte vi oss for å komme oss ut av byen, så vi tok da toget ut til Long Island. Her tog vi båten utover en stund, og kom til en liten øy. Der hvor vi trodde at det skulle være gigantiske luksushus med fine biler og store båter var det da stort sett småhus. Ikke like fancy, med andre ord. Det var da koselig der, og stranda var jo fin. Desverre var det ikke ferge så veldig ofte, så når vi da var klare til å gå måtte vi vente ca to timer på ferga. Når vi omsider kom til togstasjonen måtte vi vente halvannen time på toget. Det var litt nedtur. Da vi endelig kom hjem var det da risgrøt, og da ble jeg glad igjen.
jeg skulle lagt ut noen bilder fra turen, men jeg får ikke lasta opp bilder på picasa fra den pcn her (pr nå), og bloggen lar meg heller ikke laste opp bilder lagret på pcn. Det får komme senere.Søndag ( i dag) kom Ida inn til byen, og vi var på den første av våre mange planlagte shoppingturer. Vi gikk innom noen butikker, men shopping ble det ikke mye av gitt. Dette gjorde vi opp for med seriøst mye gåing. Jeg tror ikke jeg har gått så mye siden, vel, gudene vet. Tror ikke jeg hadde overlevd uten pitstop på smoothiebaren og på pizzabua. Jau jau
Nå er det en svært sliten Magnus som skal gyve løs på leksebunken før han hopper til køys, før det på nytt er mandag her i statene. Hva kommer til å skje denne uken, mon tro?
*puh *
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar