California del 2

Lørdag morgen gikk vi og henta bilen vår, en rød ford mustang kabriolet. Som jeg har nevnt før, så synes jeg det er stas med biler, og dette var intet unntak. Jeg gliste bredt da vi fyrte opp motoren, og pappa virket også veldig fornøyd. Mamma mumlet noe om "gutter og biler", men jeg tror egentlig hun synes det var litt gøy hun og. 

Første stopp på turen var Golden Gate Bridge, men det var tykk tåke, så vi så egentlig ikke en dritt. Derfra dro vi ut på Highway 1, en scenic route som går langs kysten. De første to timene eller så så vi heller ikke noe pga tåken, men den lettet etterhvert, og det var egentlig en veldig fin vei. Vi stoppet litt sør for San Fransisco, og overnattet i en liten by. Dagen etterpå dro vi ned til byen Monterey. Den ble grunnlagt av noen spanske oppdagere på 1700tallet og var vistnok en av de første byene i California. Meget koselig by, og på brygga var det en kar med masse papegøyer. Jeg fikk holde den ene, Angel. Hun var faktisk veldig kosete og søt, i den grad en fugl kan være det. Hun virket mye mer "takknemlig" for oppmerksomheten og kosen en det katta vår noen gang var.

Etter dette dro vi litt vekk fra kysten og opp i høyden. Det ordet som best beskriver landskapet er egentlig "grønt". Overalt hvor man så var det skog og grønne enger, og det var koselig å kjøre rundt der oppe og se utover åssidene. Været var strålende, så vi kjørte med taket nede, og jeg hadde det egentlig veldig fint. Etterhvert kom vi til vingårdene California er så berømt for. Jeg vet ikke hvor mange hundre rader med vinranker vi kjørte forbi, men mange var det. Samtlige var lange nok til å produsere nok vin til å få hele Norges befolkning i meget godt humør. Da vi var forbi disse vinrankene kjørte vi innom Solvang, en dansk landsby. Yessir, en dansk landsby. Hvordan en gjeng dansker fant på å lage en landsby med vindmøller, hus med stråtak etc... midt i cali vet jeg ikke, men det var jo litt gøy da. Etter å ha kjøpt to is og en kasse med jordbær kjørte vi nedover til Santa Barbara, og så ned til LA, englenes by.

Dagen etterpå dro vi på guidet tur i Warner Bros' studioer. Vi fikk kjøre rundt på campen, vært innom settet for House M.D og sett på endel andre opptaksområder. Vi var også inne i selskapets museum hvor vi så kostymer, effekter og biler fra mange av selskapets kjente filmer, feks Casablanca, 300, Matrix, batman, og selvsagt Harry Potter. En hel etasje var viet til sistnevnte serie, og jeg fikk sett sopelimer og tryllestaver på nært hold, i tillegg til at jeg fikk prøve valghatten. Jeg ble desverre plassert i Smygard, men det kom ikke som en stor overraskelse. Alle vet jo hvor ondskapsfull jeg er, haha. 

Etter en kjapp lunsj dro vi ned Hollywood, og gikk på Walk of Fame. Vi fikk desverre ikke gått langs hele, men vi så stjernene til endel kjente folk, samt signaturen og håndavtrykkene deres. Etter dette kjørte vi rundt i Beverly Hills. Kjendiser så vi ikke, men det var nok av fine hus. Så var det igjen blitt kveld, og del en av turen var ferdig.

More to follow!

Is i Solvang

Santa Barbara

"The Shaguar" fra Austin Powers-filmene

The batmobile

Legg til bildetekst

VG løy ikke, de reklamerer for solo i Los Angeles!

Downtown LA

Walt Disney Concert Hall, LA

Påskeferie = California!

***Dette innlegget ble skrevet på fredag, men pga mangel på internett og lite tid, kombinert med latskap, så kommer det først ut nå. De andre kommer etterhvert. ****

Yess, da var det endelig påskeferie! De siste to ukene har det vært meget travelt. Jeg har hatt ørten midterms (tentamener), masse lekser og to større prosjekter. Et i engelsk og en tisiders oppgave i college writing. I helgen gjorde jeg egentlig lite annet enn å sitte med den oppgaven, men jeg ble omsider ferdig.  Hurra hurra.

Men altså, rett etter skolen i går dro vi ut til flyplassen og tok flyet til San Fransisco. Vi mellomlanda i Dallas, Texas, og dro deretter til SF. Flyet fra NY til Dallas hadde forresten bare fått med seg seks sandwicher om bord (til ca 200 passasjer), og flyet fra Dallas til SF hadde ingen. Jeg fikk meg litt mat før vi gikk ombord i NY, men det var en reise på 8 timer eller noe, og vi måtte løpe fra fly til fly. Jeg ble altså veldig sulten, og de mininøtteposene vi fikk hjalp ikke mye.  Tror det er siste gang jeg reiser med American ja, haha  Uansett, vi kom frem i nitiden, lokal tid, midnatt i NY. Fra flyplassen bar det rett til hotellet (som lå ti minutter unna flyplassen). Meget praktisk.

I dag har vi gått rundt i San Fransisco og sett litt. Vi var i Chinatown, og chinatownen her i byen er den største utenfor asia. Det var forsåvidt stort og fint, men jeg ble litt skuffa. Det var altfor åpent og for lite folk. Chinatown skal liksom være små gater med boder og stappfullt av folk som ikke kan et korka ord engelsk. Men men, man kanke ha alt.

Etter dette dro vi ut på Alcatraz. Dette er en øy i bukta, kun en kilometer unna byen. Det ble bygget som et fort på 1800-tallet, og ble i 1912 gjort om til et høysikkerhetsfengsel. Det er for sistnevnte rolle at den er mest kjent, og en av de mange berømte fangene er Al Capone.' Frem til det ble nedlagt på 60-tallet var det mange fluktforsøk, men de fleste var mislykket. Det er en kort svømmetur til SF, men strømmen er sterk og vannet er kaldt, så de fleste som prøvde døde. De fleste kom forresten ikke så langt en gang, men ble skutt ned / fanget før de kom seg ut av bygget.   Det var kun fire stykker som kan ha greid det, men det er antatt at de døde på veien.

Uansett, i dag er øya et museum, og vi tok en audiotur i fengselshuset. stemmene på båndet var tidligere vakter og fanger, og det var egentlig veldig interresant å se og høre hvordan det var der da det var i bruk. Mange av bygningene på øya er i dag ruiner eller veldig slitt, og det er nesten bare fengselsblokka som er åpen for publikum. Øyas dyre- og planteliv var meget rikholdig, noe som gjorde det litt koselig å vandre rundt. Båtturen frem og tilbake var også ganske fin, og tok ikke mer enn 15 minutter eller så.

I kveld har gikk vi rundt på fisherman's wharf, bryggene, på godt norsk. Her er det flust av små butikker og resturanter, og det er koselig å rusle rundt. I tillegg møtte vi Anders, Mads, Ola og Tone, også kjent som familien Bjørnøy. Ola hadde alt vært der en stund, og vi spiste lunsj med han i chinatown tidligere i dag. De andre kom for noen få timer siden. I morgen drar vi videre, så no more San Fran for på meg. Kunne godt ha vært her noen dager til, for det er en veldig fin by, men vi har mye på programmet. Vi har leid bil, og skal kjøre nedover kysten til LA, deretter inn til Las Vegas. Det blir nok veldig bra :)

Jeg vet ikke helt hvordan det blir med internett og tid til blogging, så vi får ta det som det kommer. Bildekabelen har vi også glemt, så de får jeg legge ut når vi kommer hjem, med mindre vi finner en smart måte å gjøre det på.

"Hvor i Polen ligger Norge??"

Som jeg har nevnt før, så blir jeg regnet som meget eksotisk her borte. Jeg er ikke bare den første utvekslingsstudenten skolen har hatt, men jeg er også så og si den eneste hvite som IKKE er fra Polen. Dette har ført til endel spørsmål om både meg og Norge generelt. Noen er helt "legit", feks "hvor mange folk bor det i Norge",  " what kind of government do you have", etc... Andre spørsmål er litt mindre smarte.

Først, så har det hersket stor tvil om hvor Norge er. Iom at alle de hvite på skolen min er fra Polen eller Russland, så har noen tatt det for gitt at jeg også er derfra. Andre er hakket mer opplyste og vet at Norge ligger i Skandinavia, uten at det hjelper så mye. Det er også stor usikkerhet om hvor utviklet og moderne vi er i Norge. Den store innvandringsdebatten som pågår har de heller ikke fått med seg. 

Her er noen av de mange spørsmålene jeg har fått;

"Where in Poland is Norway?"

"Is Norwegian a Polish dialect?"

"Norway is a part of Sweden, isn't it?"  / "Isn't Norway and Sweden kinda the same thing?"

"Norway is the capital of Scandinavia, isn't it?"

"In which [US] state is Norway?"

"Do you have snow in Norway?"

"Do you have calculators in Norway?"

"In Norwegia, or wherever you're from, do you have Ipods?"
"Do you use dollars in Norway?"

"Are there still vikings in Norway?"

"What kind of doors do you have back in your country?"

"I once read that you have a king in Norway. Doesn't it suck with having one guy deciding everything? I mean, there's a reason for why we don't have a king in the US..."

"Had you ever seen a black guy before you came to New York? / "Are there black people in your country?"

"Do you have Chinese food in Norway"

"Had you heard of Islam before you came to Norway?"

"Have you ever heard of Michael Jackson?"

 "Is it true that there's polar bears walking in the streets in Norway?" 

 Da jeg svarte ja på det ble de først helt sjokka, men da jeg begynte å le skjønte de desverre at jeg løy. 

Jeg har også fått spørsmål om kjente nordmenn, men da jeg nevnte navn som A-ha, Petter Northug, Marit Bjørgen, Kurt Nilsen, Ole Gunnar Solskjær, Roald Amundsen og andre folk som jeg tenkte de kunne ha hørt om, da ble jeg bare møtt av blanke blikk. Det var kun to stykker folk hadde hørt om, og det var Zuccarello Aasen (hockeyspiller for NY Rangers) og Ray-Kay (norsk musikkprodusent). Så skal det nevnes at de ikke visste hvor noen av de var fra. 

Amerikanere altså.... 

Limousintur ++

Fredag kom Trygve til Manhattan, og vi dro på kino og så filmen "Paul". To engelske nerder (Simon Pegg og Nick Frost) er på ferie i USA da de plutselig møter romvesenet Paul, som er på flukt fra regjeringa. Med nerdenes hjelp håper han på å komme seg hjem til sin egen planet. Det var ganske mye rart som skjedde, og jeg lo mesteparten av tiden. Filmen er absolutt verdt å se, så lenge man tåler litt grov humor.

Lørdag kveld var jeg invitert i en attenårsdag, og på programmet sto intet mindre enn limousintur! Yessda. Maria og Shervin hadde leid en limousin som vi kjørte rundt i hele kvelden. Jeg har aldri vært i en limousin før, så jeg gledet meg jo selvsasgt veldig. Selskapet fikk litt treg start da vi måtte bruke tre kvarter på å lete etter limousinen, og en halvtime til på å få lydannlegget til å fungere, men da vi omsider fikk det til, da ble det veldig god stemning.  I bilen var vi 10 stykker, fire nordmenn, to italienere, en tysker, en nederlender, en svenske og en amerikaner. Meget internasjonalt må jeg si.

Alle i limousinen var utvekslingsstudenter, og flesteparten hadde fått "curfew" av sine vertsforeldre. Selskapet slutta kl 00, og jeg ble satt av på Times Square sammen med tyskeren Yvonne og hennes vertssøster, Tess.  Vi fant ut at det var litt kjedelig å gå hjem så tidlig, og vi fant også ut at vi var litt sultne. Vi gikk da på Hard Rock Café og spiste middag. Etter en stund fant de to ut at siste tog hjem gikk snart, så vi måtte kjappe oss til Grand Central. Da vi kom dit hadde toget akkurat gått, og det ble litt krisesituasjon. Det var ingen flere tog som gikk, ingen busser, og taxi hadde blitt utrolig dyrt iom at de bor over en time unna. Foreldrene var heller ikke interesserte i å hente dem iom at klokken var blitt 02:00. Gentleman som jeg er, så tilbød jeg dem å overnatte her. Moren deres var litt skeptisk da de fortalte at de skulle overnatte hos en random nordmann de hadde møtt noen timer før, men det er nå så. Ikke at de ble så lenge forresten, de måtte ta første tog hjem (kl 06:15), så de ble bare tre timer før de dro. Hva dørmannen tenkte da jeg kom drassende med to ukjente jenter midt på natta, vet jeg ikke, men det får så være. Det hjalp vel forresten ikke at de samme jentene dro to-tre timer senere, fortsatt med de samme klærne.

Neste uke starter påsken, men før det er det meget stress. Det er midterms denne og neste uke, og jeg skal ha fem stykker tror jeg. I tillegg må jeg skrive etpar lengere oppgaver. Heldigvis kommer mormor og morfar på torsdag, noe som blir veldig bra :)

Meg og to jenter foran en limousin. Hva kan være bedre....?

....meg og fire jenter foran en limousin!
(nei, det er ikke photoshop)

Bursdagsbarna - Shervin og Maria

Limousinen som vi var i - Chrysler 300C