Thanksgiving i Idaho

Forrige uke var det thanksgiving her i the US and A. Som jeg nevnte i forrige innlegg, så dro jo jeg og Ida til Idaho for å besøke Synne.  Bare for å gjøre det klart; Ida er en person, Idaho er en stat. Det er flere som har gått i surr der.

Uansett, vi stod opp så tidlig som halv fem, 04:30,  på torsdag. Vi var forresten på bowling med noen av Idas venner kvelden før, og det var jo kos. Spesielt kos ble det da jeg vant, haha.  Flyet gikk  kl 07:00, og etter noen timer var vi fremme i Salt Lake City, Utah. Hvis dette navnet virker kjent, så er det nok fordi det var vinter-OL der i 2002.  Da vi omsider kom frem til Boise, Idaho, hadde det da gått ni timer siden take-off. Her ble vi møtt av Synne, og hennes vertsmor, Kelly. Senere møtte vi også vertsfar Jeremy. Det å kalle dem for vertsfar og vertsmor er vel litt tvilsomt egentlig. Begge to er 27, så de kunne like godt vært noen eldre søsken, spesielt Jeremy.  Han oppførte seg til tider som om han var 15, men han var helt genial.

Dette var jo den store dagen (thanksgiving), så det var middag med kalkun, stuffing, tranebær og alt annet som hører til. Idaho er  mormonland, så etpar misjonærer kom også på besøk. Meget hyggelige folk egt. Senere på kvelden dro vi da på kino med Maria, en annen utvekslingsstudent

Fredag kveld var det partytid. Vi dro til Maria og hennes vertsfamilie, hvor det var mer eller mindre fullt hus. Vertsbroren hadde også bedt noen, så vi var vel 30 stykker, 16-21 år gamle. I en sånn setting skulle man jo tro at det var hæla i taket og at det gikk hardt utover inventaret, men den gang ei. Dette er jo mormonland, og alkohol er totalforbud. Selv kaffe og te er forbudt, pga koffeinet. Hele gjengen stod  inne på kjøkkenet og drakk melk og spiste donuts. Nå er ikke jeg den mest hardbarka partytypen, men selv jeg synes det var bitelitt sært. Men for all del, det er jo lettere å bli kjent med folk når de er edru enn når de ligger og raller i en sofa.

Lørdag var det opp og hoppe, for da var det tid for å jakte juletre. Etter en lengere kjøreøkt kom vi  opp i fjellene, og her var det omkring 30 cm med snø. Jeg fikk litt hjemlengsel da jeg kom opp dit der til fjellene, skogen og snøen, men dette gikk fort over i hyperhet. Jeg fikk etpar kommentarer da jeg lagde snøengel, basa i snøen og oppførte meg som om jeg aldri hadde sett snø før.

Da vi kom tilbake med treet  hadde det kommet til endel fler, og vi var  rundt 20 stk som stod og grilla pølser på bål,  og drakk kakao.  Til tross for at dette er mormonland, så er det jo fortsatt USA. Derfor var jeg ikke veldig overrasket når de plutselig trakk frem et større antall hagler fra bagasjerommet. Kort tid etter stod vi på rekke og rad, seks stykker av oss, og skjøt på leirdue. Til tross for at det kun var min andre gang med hagleskyting, så klarte jeg meg ganske bra. En gang traff jeg faktisk tre på rad, noe jeg fikk svært mye skryt for. Great success!

På kvelden var vi  på basketkamp med skolelaget til Synne, og det var jo også noe for seg selv. Alt var der, engasjerte foreldre, cheerleadere og alt mulig. Cheerleaderne var ikke så utrolig flinke at det gjorde noe, men det var jo gøyalt det og.  Etter kampen dro vi da til en jente ved navn Kellie, en annen av Synnes venner.

Søndag var  var snøstorm oppe i salt lake city, så flyet vårt var forsinka. Dette gjorde at vi såvidt rakk vårt neste fly fra Minneapolis, Vi måtte løpe tvers over hele flyplassen, og dette er ikke en liten lokalflyplass altså. Vi brukte rundt 10 minutter på å løpe til gaten, og da var det såvidt vi rakk det. Noen timer senere var vi hjemme, og der var det over. Jeg føler vel kanskje at jeg skal komme med noe vittig og si nå, men det gjør jeg altså ikke. Det var en meget koselig tur hvertfall :)


Jeg tok ikke så mange bilder med mitt kamera, heller ikke så mange fra mobilen. Derfor blir det ikke så mange nå, men så snart jentene får fart på seg skal det komme ut flere bilder.

Reiseruten, for de som ikke er så stødige i USA-geografien

Julepynt

Ida, Synne, Magnus