Intet nytt fra Vestfronten

Som man kanskje skjønner fra tittelen, så har det ikke skjedd så mye her siden sist. Jeg har tilbrakt alt for mange timer på pcn, men det er jo ikke noe nytt. Ikke at jeg hadde orket å være så mye ute heller, i skrivende stund er det 35 grader, med en "high" på 36. Deilig sier noen, men det blir litt utmattende i lengden.

I løpet av disse timene på pcn har jeg ikke bare fått sett litt film, men jeg har også forbedret photoshopskillsene mine. Jeg synes egentlig at jeg har blitt ganske flink, men den følelsen forsvinner fort når jeg ser på de bildene som ligger på nettet. Likevel laster jeg opp to av mine supre bilder i bunnen av posten her. Det er ikke så veldig mye hokus-pokus, men jeg synes nå de var litt fancy jeg.

Ellers begynner solbrentheten å forsvinne, sakte men sikkert. Satser på at den er borte til helga. Jeg har også trent både i dag og i går. Klapp på skuldern til meg.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg nå har 500 besøk på siden og 1250 page loads. Det er ikke ille. takk til dere.

PS: Selvom det ikke har skjedd noe særlig synes jeg at jeg er ganske flink til å skrive noe likevel. Denne posten ble faktisk på 185 ord, dette avsnittet ikke inkludert. Nå skulle norsklæreren min ha sett meg!

*sett inn tittel her*

ukei

Dagen i dag gikk med på å være på stranda, overraskende nok. Jeg måtte sitte under parasoll med t-skjorta på pga solforbrenningen min. Bilde er i bunnen. Det var jo litt lame, men jeg fikk hvertfall lest ut boka mi. I nevnte bok overlevde utrolig nok hovedpersonen, mens de slemme døde. Hovedpersonen fikk også masse penger og forfremmelse. Dama får han i en senere bok. Hurra.

Togturen hjem gikk greit, og setene var bedre enn veien til. De kunne fortsatt ikke reguleres, men det var separate seter, og de hadde polstring, så man kan vel ikke klage. Det var dessuten et to-etasjers tog, og vi satt oppe. Det var jo litt gøy da. Nå sitter jeg da vel hjemme i leiligheten og blogger, med ryggen full av aftersun. Hvorfor? det ser du her:







Ikke særlig behagelig. Da har jeg hvertfall lært det. (igjen) Noe annet jeg har lært er å ikke åpne sånne poser med sjampo og dusjsåpe med tennene. Da er det stor sjanse for at posen "eksploderer", noe som igjen fører til at all såpen/sjampoen fyker inn i munnen og/eller utover ansiktet. Det at slike ting svir når det kommer i øynene er noe vi alle lærer når vi er små, men jeg blir fortsatt overrasket over hvor intens den smerten er. Smaken er heller ikke noe å juble over.

Noen bilder fra turen (og en film) er lagt ut her:

http://picasaweb.google.com/mheltne

vacation day 3

Nå har mørket igjen senket seg over Bay Head, og det går snart mot sovetid for fam. Heltne. Det betyr at det igjen er bloggtid.

I dag ble hele dagen tilbrakt på stranden. Mamma og pappa dro først ned, jeg kom ned litt senere. Da hadde det slått seg ned endel jenter på begge sider av campen, så når jeg kom ned var altså utsikten ikke noe å klage på. Desverre kom endel gutter etterhvert, og disse begynte å tøffe seg til de grader. Snart drev de og slåss, bannet og gjorde masse bøll. De var tøffere enn toget med andre ord. Det hele var egentlig ganske underholdende,men også en smule plagsomt i og med at det skjedde rundt to meter fra der hvor vi satt. Etter en stund stakk disse, og roen senket seg igjen over stranden. Når vi en times tid senere takket for oss hadde jeg fått en fin rødfarge over hele overkroppen. Det er kanskje ikke den aller verste solforbrenningen jeg har hatt, men den går vel greit inn på topp tre. Faktor 10 straffer seg i lengden.

Rundt middagstider tok vi toget bort til Pt. Pleasant Beach for å spise middag. Det var noe overraskende stappfullt på alle resturantene i byen, så vi var pent nødt til å vente en halvtimes tid. Det viste seg siden at de ikke solgte alkohol på stedet, men at det var "ta med selv". Dette gjorde da at folk tok med seg større mengder drikke. Bak oss satt det et langbord med folk, og de hadde tatt med seg en liten kasse med vin. Utifra humøret, og ikke minst støynivået virket det som om de hadde prøvesmakt varene på forhånd. Tvers over gangen satt et ektepar og jobbet seg gjennom en vinflaske og en sixpack med øl. Humøret var det altså ingenting å si noe på.

Grunnen til at det er lite bilder er fordi vi glemte å ta med fotoapparatet. Jeg skal prøve å få tatt noen bilder i morra, men det blir da med mobilen, så kvaliteten blir så som så.

Tha End

Vacation day 2

Da er det igjen bloggtid :)

Først vil jeg si at det var veldig gøy å se på besøkstellern når jeg logga på nå. 200 besøk på to døgn er jo egentlig en god del. Selv om matte ikke er mitt sterkeste fag, så klarer jeg og regne ut at det er 100 i døgnet. To dager er kanskje lite å lage statistikk på, men det er da en god start, er det ikke? Så tusen takk til alle som leser! Jeg kan også nevne at kommentarer gjør meg veldig glad :)

Nuvel, det er nå dag to her nede i Bay Head. Jeg sov faktisk ganske godt i natt, til tross for at sengen var en sofa. Frokosten her var noe av det mest begredelige jeg har opplevd. De sa riktignok at det var en "light continental breakfast", men det var egentlig bare latterlig. Frokostbuffeten bestod av noen minipakker med forskjellige frokostblandinger og en tallerken med noe mindre vellykkede bakverk. Til frokostblandingene var det bare miniatyrskåler, og det var heller ingen tallerkner til bakegreiene. Det var også folketomt i spisesalen, bortsett fra en dame som drev og vasket gulv. Frokostopplegget var altså ikke noe og rope hurra for.

Med "frokosten" vel overstått tok vi bena fatt i retning Point Pleasant Beach, et tettsted lenger oppe ved kysten. Etter en liten stund kom vi til en promenade med et tivoli på. Det var egentlig et ganske stort tivoli, men det var egentlig mest småbarn der, samt deres foreldre. De hadde en attraksjon som virka litt gøyal, men det hadde vært litt flaut og sitte der omringet av 10åringer. Noe jeg faktisk gjorde var gå på bøffeljakt i en spillehall litt lenger borte. Jeg var faktisk så god at jeg fikk skyte flyvende aper i en bonuslevel. Yay!

I nevnte spillehaller var det alle mulige forskjellige automater og gøyale saker. Det var sånne maskiner hvor man skal prøve å få tak i kosedyr ved hjelp av en klo, det var wack-a-mole, bilautomater og masse annet. Det var også større mengder med blackjackautomater hvor det hadde benka seg noen eldre folk med sånne begere med mynter. Akkurat som på film.

Point Pleasant Beach var egentlig et litt typisk småsted, igjen som på film. Ganske koselig egentlig, og det virka som om det ikke var så altfor mange turister der heller, hvertfall ikke der vi var. Sandwichen som jeg spiste til lunsj var mer en god nok kompensasjon for den magre frokosten, så det var jo bra. Når lunsjen var vel overstått og vi kom ut på gata så kom det et meget merkelig opptog. Aller først en poliibil, så noen folk i rullestol, så noen syklister og etter det en politibil til, så to brannbiler og til slutt tre-fire sykebiler. Alt med fulle blålys sirener og horn. Jeg skjønte ikke helt hva greia var, men det var artig hvertfall. Film kommer etterhvert.

En taxitur senere var fam. heltne tilbake på hotellet, og klare for stranden hvor vi var de neste timene. Når vi dro derfra så hadde jeg fått litt mer farge, men den var desverre mer rød enn brun. Slikt skjer når man sovner i sola. En ting som er litt gøy var at jeg vistnok ble studert svært nøye av en jente som gikk forbi oss noen ganger. Jeg var i drømmeland, så jeg merka det ikke, men det unngikk ikke mammas skarpe blikk. Etter at jeg våkna så gikk hun ikke forbi mer. Det var jo litt nedtur, i og med at jeg da ikke fikk sett beundrinnen (kan man si det?) min, men men. Ikke at det er noe rart i at folk ser på meg da, jeg er jo så kjekk så, haha.

Etter en liten hvil tilbake på hotellet dro vi til den lokale pizzasjappa og spiste middag før vi igjen gikk tilbake. Og der er jeg nå, hurra.

oooh, vacation!

Nå har vi vært i storbyen i tre uker, og vi har jobbet så mye at vi syntes vi fortjente en liten ferie. Etter litt googling og research fant vi et lite hotell nede ved et sted som heter "Bay Head" i New Jersey, hvor jeg nå sitter på et mindre rom. Selve hotellet er fra 1912 eller der omkring, og har beholdt mye av det litt klassiske. Fancy er det ikke, men koselig. Maten er også god, middagen hvertfall. Frokosten får vi se på i morgen.

Selve stedet er et lite tettsted nede ved kysten, en totimers togtur sør for New York. Togturen gikk greit nok, men de setene var de mest ubehagelige jeg har sittet i på lenge. Rette rygger som ikke kunne justeres og lite polstring, litt som de benkene på Sandvika stasjon egentlig. huff huff.
Det var masse folk her på dagen, men på kveldstid var hele stedet forlatt. Meget mystisk egentlig. Vi får se hva som skjer i morgen. Strendene her er supefine, men med noen svært irriterende fluer. Disse fluene er ikke som andre fluer, neida. De biter! Ikke bare det, de er umulige å knerte. Til tross for uttallige forsøk glapp de unna. Skulle nesten tro det var ninjafluer...

Uansett, stranden er fin, og vannet er ganske varmt. Det er også masse store bølger, noe som alltid er gøy. Jeg fikk litt vondt av de største, som var så store at jeg ble dratt langs bunnen, hodet ned. Jeg overlevde, så det var da gøy. Jeg mistet ei heller buksa helt. Det var etpar close calls hvor den var nede på knærne, men jeg redda den da.

Vi skal være her frem til søndag, og frem til da har jeg ingen andre planer enn å jobbe med brunfargen, hurra :)

- Heltne out

Først, nå har jeg fått en besøksteller på bloggen min, hurra! Da kan jeg se akkurat hvor populær jeg er, noe som selvsagt får meg i svært godt humør. I og med at jeg fikk den først nå, så er det jo to og en halv uke med statistikk som er borte, men det får så være...

I går fikk jeg møtt Jonathan for første gang. Nei, ikke han fra spotify. Jonathan er eiendomsmegleren vår, og han har vel hjulpet oss med mye annet. Han var egentlig en meget koselig kar, og vi fikk en gratis lunsj (frokost for meg, kremt), så jeg skal ikke klage.

Noe jeg kan klage over var dagens hovedaktivitet. Vi stod opp halv ti, noe som for meg er relativt tidlig iom at jeg fortsatt har ferie. Uansett, 10:30 troppet vi opp på skolekontoret for å prøve å finne en skole til lille meg. Etter en god del venting ble vi endelig sendt inn til en dame. Etter ti sekunder hadde hun sagt at alle de seks skolene jeg hadde satt opp på ønskelisten var uaktuelle. Grunn? De var fulle. Dette var jo selvsagt en nedtur.

For å gjøre en lang historie kort som seg hør og bør i en blogg, så var det masse venting, frustrasjon og styr. Dama var veldig vanskelig, uhyre regelrytter og bare styr. Skikkelig amerikansk byrokrat. Nevnte jeg at det var mye venting? Men plutselig slo hun helt om, og var faktisk hyggelig. Hun kom opp med to gode skoleforslag, ett av dem hadde jeg sett på før, og en annen virket også ganske grei. Det hele endte med at jeg har fått intervjuer på begge to, og hun så ingen grunn til at jeg ikke skulle få komme inn på en av dem, og kanskje begge. Det var altså to stk fornøyde Heltner som gikk ut av kontoret tre timer etter at vi kom inn.

Jeg kan også nevne at dagens lunsj bestod av to stk sandwicher bestående av rundstykke, roastbeef,sennep, salat, løk, paprika og ost. Det er jo som de sier; uten mat og drikke, duger Heltne ikke!

Mens vi er på skrytedelen kan jeg også nevne at jeg har trent tre dager på rad nå, og hele fem ganger den siste uka. Både kondisjon og styrke. Kan dette være starten på et nytt og bedre liv for unge herr Heltne...?

MTV Cribs @ 2 Cornelia St.

Dette er faktisk mitt 10. blogginnlegg. Hurra for meg! I denne store anledning fikk jeg MTV til å sende et lite team, så dette blogginnlegget blir "MTV Cribs @ Heltnes New-York leilighet" Fancy, right? Desverre var det noe snusk i fortiden til nevnte team, så de ble av sikkerhetsårsaker nektet å komme lenger enn lobbyen. Da måtte jeg ta saken i egne hender, og resultatet er den veldig profesjonelle "filmen" dere ser nedenfor her. Skru på lyden og enjoy!

The High Line og Chinatown

Nytt blogginnlegg, wuhuu!

De siste dagene har det ikke skjedd noe superspesielt, men vi har da fått gjort litt. På fredag var vi på en guidet tur til Harlem. Det var egentlig ikke så spesielt der som jeg trodde, men gøy nok. Det var masse butikker og sånne boder, og det var tilbud overalt. Jeg kunne skaffe meg en hvit dress med limegrønn skjorte/ slips med hvit mønster for kun 80 dollar, men mamma satte foten ned. Igjen. Hverken limousintur eller harry dress får jeg, buhu.

Så gikk vi hjem, slappet av, la oss, og det var blitt morgen 16. dag;

I går formiddag gikk jeg igjen og trente, til tross for stive armer (ja, jeg ble stiv og støl etter torsdagens trening). Men jeg var faktisk smart nok til å kun løpe litt, og ikke trene på den xpressline som hadde påført stakkars meg så mye smerte. Da jeg kom hjem gikk vi en tur på noe som het "The High Line", en 80 år gammel togbane som gikk over byens gater. Den siste togturen på denne linjen gikk for 30 år siden, og etter det stod den og forfalt helt til noen ildsjeler begynte å renovere den i 2006. Når den er ferdig om få år har den blitt til en park som strekker seg rundt 2km gjennom Manhattans gater og gjennom flere bygninger, 10-15 meter opp i luften. I dag er rundt 1/3 åpent for publikum, og seksjon 2 er under konstruksjon. De har satt opp flere benker og sitteplasser, sågar et lite amfi med store vinduer slik at man kan se på livet på gatenivå. Det var egentlig ganske koselig å gå der. Etter dette gikk vi og spiste middag på en italiensk resturant, og den middagen er vel den beste jeg har spist på lenge. Kalvefilet med spaghetti og saus is the shit.

I dag var det igjen ut å være turister, til tross for regn og 94%(!) luftfuktighet. I dag gikk turen til Chinatown og Little Italy. På veien klarte jeg faktisk å lokke til meg et lite ekorn hele to ganger. "hundehviskeren", pass på! Her kommer "ekornhviskeren"! Uansett, Chinatown og Little Italy var gøy det, masse butikker, boder og ikke minst folk. Utvalget var litt anderledes enn andre steder, og i og med at mange av etikettene var på kinesisk var det ikke alltid like lett å skjønne hva det var man så på. Mye rart var det hvertfall. Ved hjelp av mine pruteskillz fikk jeg prutet ned en caps fra 10 til 5 dollar. Flinke meg.



Andre ting som har skjedd:

- Jeg har sett en liten gutt stoppe foran en sexbutikk, peke på varene og høylytt spørre faren hva det er og hva det brukes til

Nå er det hele tre dager siden forrige innlegg, så da er det jo ikke annet å vente enn at dette innlegget blir et langt et. Hurra...

I forgårs var jeg og mamma igjen ute å shoppa. Vi skulle eeegentlig bare ha litt treningstøy, men det endte med litt mer enn det. I den ene sjappa vi var i hadde supertilbud på solbriller; et par for 9,50, to par for 10. Jeg kjøpte selvsagt to par, så jeg fikk meg både et par pilotbriller og et par med sånne fake ray-bans som alle går med. Røff og tøff. 'nuff said.

På veien hjem gikk vi forbi en kirke. Ikke at det er noe uvanlig med det, men dette var ikke en vanlig kirke. Den var gjort om til et kjøpesenter! Inni var det dritmange minibutikker. Det var stort sett konditorisjapper, så det var uendelig mye sjokolade, muffins, kaker o.l, men det var også en skredder, en skobutikk, en tebutikk og en delikatessebutikk. Det var kanskje ikke Peter tenkte man skulle bruke en kirke til når han bygget den første i Roma, men DU, så mye godt!





I går var vi først og registrerte oss på den lokale gymen, deretter lekte vi igjen turister. Turen gikk nå til intet mindre enn FN-bygningen borte ved East River. For å komme inn i bygget måtte vi gjennom en større sikkerhetskontroll, noe som for vår del gikk helt greit. Verre var det for busslasten med asiatere som kom bak oss. Det ble litt styr og stell, men det gikk stort sett fint, helt til en dame prøvde å ta et bilde. Da skreik en av vaktene så høyt opp at hennes kolleger, og flere av oss rundt startet å le. Det gjorde ikke den skrekkslagne damen med fotoapparatet. Nuvel



Vel inne i bygningen ble vi med på en guidet tur som tok oss gjennom noen utstillinger samt generalforsamlingen. Omvisningen varte rundt 45 minutter og var grei nok den, men guiden snakket litt fort og utydelig. Det var gøy å ha vært der hvertfall. Etterpå gikk vi å spise middag på en resturant, før vi gikk og så på Grand Central, verdens største togstasjon. Litt mer fancy enn Oslo S. Som en avslutning tro alle tre på Starbucks, så vi satt der på rekke og rad med hver vår kopp. Pappa med en stor kaffe, jeg med en liten og mamma med en mini espresso. Akkurat som bjørnefamilien i Gullhår (nesten hvertfall). Mens vi satt der kom mamma på at hun bare måtte innom en butikk vi hadde gått forbi, og enda hun lovet dyrt og hellig at hun ikke skulle kjøpe noe kom hun ut med en liten pose etterpå. Ingen stor overraskelse.




Denne sommeren har jeg egentlig vært veldig passiv. Jeg har jo vært på en firedagers fjelltur + etpar leirer, men jeg har egentlig hatt svært få treningsøkter. Dette skal nå endre seg, og i dag var jeg på en treningssenter litt lenger oppe i gata. Det var egentlig ganske fancy, med masse nye maskiner, og hver maskin hadde en ganske stor skjerm med rundt 20 kanaler. Etter en oppvarmingsøkt gikk vi opp til salen oppe med styrkeapparater. Jeg har egentlig fått et treningsopplegg med masse friøvelser, men i området hvor det var vekter ogsånn var det stort sett bare machomenn som løfta vekter som var like store som hodet mitt. Det skygga jeg glatt unna, og satte heller kurset mot noe kalt Xpressline, en rad med apparater hvor man får trent alle muskelgruppene. Etter en gjennomgang med en trener satte vi i gang, og jeg må si at jeg følte meg ganske macho når jeg satt der og holdt på i det vide og det breie. Begrepet "myk start" var ikke-eksisterende i øyeblikket, så resultatet var at vi kom ut relaivt utslitte, og jeg frykter at jeg kommer til å bli støl i morra. Den tid den sorg

Andre ting som har skjedd:
- En fyr på gata ga meg fingern, helt random
- Jeg har blitt spurt om jeg er jøde. Også helt random
- Jeg har sett enda flere filmer OG lest en hel bok. Flinke meg

Grand Central

Elvecruise

Mesteparten av dagen gikk i dag til båttur, eller elvecruise som det het så fint. Det var vel vår mest "turistiske" dag så langt her i USA. Samme firma som vi dro ut med tilbød også tur med en speedbåt kalt "the beast", men jeg ble fort nedstemt når jeg foreslo det. Vi havna da på en vanlig cruiser, noe som egentlig var greit nok. Under den tre timer lange turen fikk vi sett mesteparten av mesteparten av Manhattans kystlinje, samt et glimt av Brooklyn, Govenors Island, New Jersey og Ellis Island. Frihetsstatuen passerte vi også.




Mens vi satt der og så ut snakket en eldre kar om det vi så, samt ga oss diverse trivia. Visste du at det ble borttauet 136.000 biler på Manhattan i fjor? Ikke det nei, da vet du helt sikkert ikke at dette ga myndighetene 600,000,000 dollar, rundt 3,6 mrd kroner. Et godt eksempel på at "mange bekker små gjør stor å"...

Når vi kom i land hadde det begynt å regne, og vi ble flere ganger tilbudt å leie en limousin mens vi stod på brygga og lurte på hva vi skulle gjøre. Igjen ble jeg nedstemt, så da var det bare å ta beina fatt.

Når vi først er inne på biler, så er det ekstremt mange her på Manhattan. Nå er 80% drosjer type Ford, men det er allikevel en god del fine biler. Her om dagen så jeg faktisk hele 53 stk Lincoln Town Car (ja, jeg talte alle jeg så). Ellers så er det et større antall fine mercedeser, cadilaccer, limousiner og av og til en ferarri eller rolls royce. Små gleder gjør livet verdt å leve.



Andre ting som har skjedd siden sist:

- Bankkortet har kommet.

- Jeg har klippet meg. Ble egentlig ganske fornøyd, og det kosta bare 25 dollar (inkludert tips).

Jeg kjøpte også nettopp hele 18 filmer for 24 dollar. 15 westernfilmer for 13$ og 3 filmer med ingen ringere enn Chuck Norris for 9$.

Er det meldt regn i morra? så synd...




http://picasaweb.google.com/mheltne

Gourmetmiddag ++

Aller først vil jeg si at jeg nå har fått Ipoden min tilbake. Hurra! Det er kanskje barnslig å gnåle over hvor glad man blir for å få en ipod tilbake, men jeg liker Ipoden min jeg.

Og nå over til hoveddelen av blogginnlegget hvor jeg i dag skal skryte hemningsløst over hvor flink kokk jeg er.

Altså, når jeg først får ånden over meg så kan jeg få veldig lyst til å lage mat. Ordentlig mat altså, ikke grandiosa eller fjordland ( til mammas store glede). Som dere da kan gjette så skjedde dette i går. Mamma var ikke sen om å takke ja, så etter litt planlegging bar det av sted til supermarkedet

Så, i formiddag satte jeg i gang med å styre og stelle. Etterhvert dro mamma og pappa i parken, noe som betydde at jeg satte musikken på fullt og sang av full hals mens jeg svimsa rundt. Etter to-tre timer med kokkelering var da hele trerettern ferdig, i tillegg til en plate med heller mislykket marengs. Den nevnte trerettern bestod av Gazpacho til forrett og kylling med ris, grønnsaker og fløtesaus til hovedrett. Desserten heter passende nok "sommerdessert" og bestod av en blanding av krem, bærcoulis, hele bær og andre gode ting, pent dandert i et vinglass. (Ja, det er like fancy som det høres ut som...nesten)Det at alt var laget fra bunnen av er jo så selvfølgelig at det ikke trengs å nevnes, men jeg skriver det for det. Alt fikk strålende kritikker av de to andre gjestene. Flinke meg :)



Bilder fra denne overdådige fest og andre anledninger kan sees på http://picasaweb.google.com/mheltne

Til sist vil jeg bare nevne at jeg også kan spille gitar, vaske vinduer, flytte møbler OG at jeg er stueren. Singel: Ja, Desperat? jeg? skjønner ikke hva du snakker om ..

American museum of natural history

Vannet ble stengt av i hele bygget kl 10:30 i dag pga reparasjoner, så det ble altså en tidlig morgen på hele familien, noe spesielt undertegnede merket når han etter kun 9 timers søvn ble dratt opp. Her ble jeg møtt av overskyet himmel med tilløp til regn. Dette hadde ikke vært noen stor overraskelse i og med at metrologene de siste dagene har meldt store mengder regn og torden hver eneste dag, hvis ikke det hadde vært for at det hadde vært strålende sol og skyfri himmel samtlige dager. Godt å se at hvertfall noe er likt som hjemme.


Men altså, i og med at det var litt dårlig vær bestemte vi oss for å dra på dette store museumet (American Museum Of Natural History) mamma og meg. Pappa ble hjemme pga at han fortsatt er litt småsyk. I tillegg fikset han det trådløse nettverket, slik at det nå funker. Dette gjør at jeg kan sitte med pcn i vår superdigge stol og blogge, hvilket jeg nå gjør. Yay!)




Men, etter en lengre metroreise kom vi da inn til dette museumet. Først virket det ikke som det helt store, men etterhvert ble det bedre og bedre. Det er kanskje for spesielt interesserte, men de hadde haugevis av utstillinger med allslags skapninger. Fugler, fisk, insekter, skalldyr, pattedyr, bløtdyr, ja, you name it.Mye av det var i gjennomførte utstillinger hvor hvert dyr var i sitt rette element - bokstavlig talt. Hvis man så opp i taket kunne man få øye på noen imponerende 1:1 modeller, blant annet av en ca 2 meter stor brennmanet med seks meter lange tråder og en blåhval. I tillegg til dette har de 90000 mineralprøver, 20.000 steintyper og 6000 edelstener, blant annet "Star of India" en meget vakker stjernesafir og noen muslinger som på mystisk vis har blitt til opaler. En svær dinosauravdeling manglet heller ikke. Det er også flere "special exhibits", som kommer nå og da, feks silkeveien, kappløpet om sørpolen og andre gøye ting. På toppen av det hele var det plenty med videoer, læringsopplegg for barn, "ta og føle på"-ting etc. Alt i alt et meget bra museum. Anbefales på det sterkeste!



Etter å ha trasket rundt i dette enorme museumet i noen timer skulle vi møte noen venner av mamma borte på "the met", et annet kunstmuseum. Vi var for slitne til å gå, så vi tok sånn sykkeltaxi. Ikke lurt. Jeg følte meg ikke helt trygg i den sykkelvogna når han sykla rundt midt i trafikken uten lys og speil, og det virka heller ikke som han var så veldig skilla. Fort gikk det hvertfall ikke. Vel fremme satt vi oss på trappa i regnet og venta på folka. Etter en liten stund fant vi ut at de hadde venta innenfor. yay. Vi fikk oss en snartur gjennom musueet og så blant annet etpar vinkjølere i sølv anno 1700 og noe annet bling før vi satt oss ned på kafeen.

Da vi endelig kom oss hjemover fikk vi gleden av å se en "gangstahdude" bli tazet ("skutt" med elektrosjokkpistol) av en liten dørvakt på en bar. Noe av det gøyere jeg har opplevd her borte.

Og jo, forresten. Det er nå en uke siden vi landet her i NY, og jeg kan med glede si at alle tre lever. Hurra!

Jeg kan også nevne at jeg har begynt å legge ut noen bilder på picasa. Løp og se! http://picasaweb.google.com/mheltne

shopping & annet gøy

I dag var vi på shopping for første gang siden vi kom hit, noe som endte med at mamma ble noen dollar fattigere, og jeg ble noen skjorter rikere. Og en caps. yay! Det er mye fint å si om sandvika storsenter, men det kan liksom ikke helt sammenliknes med Soho og 5th avenue.

For rundt en uke siden bestemte plutselig Ipoden min å ta kvelden, noe som ikke er helt det store når man skal fly og styre og stelle i over 10 timer. Desverre var det ikke noe å gjøre med det, så jeg har da vært uten ipod siden det. I dag dro vi imidlertidig til apple sin gigasjappe her i strøket, og der ble vi kjent med en kar ved navn Lucas. Lucas skjønte hvilken nedtur dette var, og etter litt om og menn ble det til at jeg kan hente en ny ipod om rundt en uke. Det var altså meget glad Magnus som gikk ut av 103 Prince street! :)


Andre ting som har skjedd siden sist:
- Grillparty i sjømannskirka
- Registrering i skolesystemet. Meget stress
- Snartur på times square
- Jeg har fått meg ny mobil (med touchscreen, hurra!) nr er +1347-441-7236

:)

Danseshow og kveldstur i Battery Park

Lørdag kveld så vi om Lagers tips om "funky shit" i Battery Park var sant. Det var det virkelig. Rundt 15 damer, én mann og en person på stylter hoppa rundt i rundt en time mens noen flere folk satt bak og slo på trommer så fort de kunne. Musikken ble litt slitsom i lengden, men danserne var flinke.

Etterpå var det alldans, og en kar kom opp og prøvde å lære folkemengden å danse, noe han faktisk klarte. Delvis. Unge og gamle sto og hoppa rundt og prøvde å følge fyren på scenen. Etter en liten stund takka familien Heltne for seg og satte seg heller ned med en is på en kafé litt lenger borte på promenaden. Da vi gikk derfra en time senere holdt de fortsatt på å danse der borte. Utrolig at de holdt ut.

Etterpå gikk vi inn på "World Financial Center" hvor vi blant annet skua utover Ground Zero. Triste saker. Deretter gikk vi langs Hudson River og så på livet. Kvelden ble avsluttet med tacos fra en vogn i veikanten. Great sucsess!

... Og vi er i gang!

Da vi landet på JFK i går ble vi møtt av hele 32 grader enda klokken var 21 lokal tid. I og med at jeg har levd på vidda de siste dagene med rundt 10-15 grader fikk jeg litt varmesjokk.
Vi reiste seks tidsoner bakover, så reisetiden ble teknisk sett 4 timer (inkludert to timers venting på Keflavik). I realiteten tok det 10 timer. Totalt sett holdt jeg på i 23 timer, (08-07 i mitt hode). Kombinert med fem timer søvn natt til i går og rundt én times søvn på flyet var det en en meget sliten amerikafarer som la seg i natt.

Når vi endelig våkna i dag dro vi ut og spiste frokost på en lokal kafe, som seg hør og bør når man er i utlandet. Deretter gikk vi rundt i strøket og ble litt kjent. Med starbucks og fast-foodsjappe på hjørnet, bank over gata og et større antall spisesteder var det egentlig som jeg forestilte meg. En vannpipebutikk og et mannespa mangler heller ikke. 300kr for en times massasje virker egentlig ikke så ille...

En ikke fult så god ting er at jeg har blitt ganske forkjøla. Om det er reisinga, søvnmangel eller noe ettervirkning fra fjelltur eller noe helt annet vet jeg ikke, men jeg sitter da snufsende i sofaen med et litt verkende hode og en tekopp. Takk gud for Kleenex sier jeg bare.

Saga class

Som jeg sikkert har nevnt for alt for mange, så er dette min første tur på buisnessklasse *skryte skryte * Island må jo ha egne ord for alt mulig, så her het det faktisk «saga class», noe som fikk det til å virke enda mer eksotisk. Setene var gode, myke og ikke minst store. Drikke og snacks ble tilbudt titt og ofte, og en halvtime etter take-off kom en smilende flyvertinne med middagsmenyen. Servicenivået er det altså ikke noe å si på. Valget mellom sushi, biff og tikka-massala var vanskelig, men jeg klarte å velge til slutt. Tror det er første flymåltidet jeg har hatt som faktisk var ordentlig godt. Pre-flight-Lounge med gratis salatbar, drikke, internett-tilgang samt toalett som spiller theme-sangen til «siste mohikaner» er heller ikke noe å kimse ad.

Mulig det ble litt mye reklame for Icelandair nå, men det får så være. Gøy var det hvertfall!