27. september

Hei og hopp

Dagen i dag starta ganske vanlig med engelsktime, gym og fysikk. Etter fysikken ble jeg kalt opp på kontoret og måtte ta en test for å vise at jeg behersker språket. Det at jeg må ta den etter å ha fått 100/100 på to engelsktester (skryteskryte) og vært på skolen i to uker er jo litt sært, men regler er regler. Jeg klarte meg så bra at jeg slapp å ta den siste og lengste delen av prøven. Så flink er jeg!

Etterpå var det historieprøve, og det var ikke like gøy. Til tross for verkende hender (vi skrev med blyant), mye stress og delvis jernteppe kom jeg meg gjennom. Ikke bare det, jeg gjorde det også ganske bra (tror jeg hvertfall). Vi skal vistnok få prøven tilbake i morgen, noe som var en gledelig overraskelse. Slik skulle lærerne på Nesbru jobbet. Det er ikke snakk om å vente en måned på prøven her nei.

I morgen har jeg nok en prøve, denne i Internasjonal Business. Akkurat hva prøven er om er jeg ikke 100% sikker på, men så lenge man har fulgt med i timen og møter opp, så går det nok bra, iflg. den godeste Mrs. Nowak. Time will show.

Ellers, så var det en kar som kalte meg for retard og stirra stygt på meg på butikken i går. Helt random. En annen litt sær ting som skjedde var noe i heisen her om dagen. Jeg hadde nettop gått inn i heisen, og mistet nøklene mine på gulvet. Jeg bøyde meg kjapt ned for å ta de opp, men akkurat da startet heisen med et rykk. Resultatet ble at jeg trynte noe kollosalt og slo hodet i gulvet, med bena og rompa opp. Jeg har ikke kommet så langt i fysikken at jeg kan forklare hvorfor det ble sånn, men det har noe med motstridene krefter å gjøre tror jeg. Deilig var det hvertfall ikke.


Ellers kan jeg nevne at det er 27. September, altså er det nøyaktig 3 mnd siden bursdagen min. Det betyr at det er 9 mnd til min neste, og det er også 9mnd til graduation day (ja, det er på samme dag). Det kan jo bli en ganske kul dag da, jeg mener; hvor mange har graduation OG 18årsdag på samme dag PÅ Manhattan liksom. Lucky me. Det betyr også at det er 274 dager eller deromkring til jeg sitter på flyet hjemover. Det er bare å begynne å telle ned :)

Den som venter på noe godt...

Grunnet litt tekniske problemer så har det vært lite, faktisk ingen blogging den siste uka. Det skal nå endre seg. Derav tittelen "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves". Finurlig, ikkesant?

Apropos tekniske problemer, lyden på pcn min slutta å funke i går. En kjapp skypesamtale til techsupport (gaminggutta i hjemlandet) fiksa dette. Hva skal man med HPs techsupport når man har pcfrelste venner som kan vel så mye som enhver inder? (alle vet jo at om man ringer techsupport blir man koplet til en eller annen fyr nede i Dehli)

Uansett, denne uka så har det ikke skjedd noe supersensasjonelt, men det har nå blitt litt da. Tirsdag og onsdag gikk uten mye styr og stell, men på torsdag var vi på sånn forestilling nede i auditoriumet. Det var en kar som kom og hadde en enmannsfremvisning av Drageløperen av Khalid Housseini. Det varte ca en times tid, og var egentlig ganske bra. Det som var mest stress, var at vi fikk sånn lapp som vi måtte få signatur og tlf. nr til foreldrene for å få lov til å se den. Vi gikk ned tre etasjer liksom, men fortsatt måtte de ha tilatelse fra foreldrene. Byråkrati på sitt beste.

Etter denne forestillingen var skolen over, og jeg stod inntill veggen utenfor og hørte på ipod mens jeg sendte en melding. Da jeg så opp var jeg omringet av en gruppe med folk, med en viss Victoria i spissen. De hadde tenkt til å bli kjent med meg og liksom få meg inkludert. Tanken var jo topp, men gjennomførelsen kunne vært bedre, haha. Uansett, det var koselige folk, og vi prata litt før folk måtte løpe til alskens aktiviteter. Siden har jeg ikke sett noen av dem. Grunnen til dette er at vi ikke har noen ordentlige friminutter utenom lunsj, og det er også to lunsjperioder. Iom at man også starter og slutter på forskjellige tider, og har timer i 8 forskjellige etasjer er det ikke veldig mange felles møtepunkt / tider. Vi har til gjengjeld bare to trapper da. Det er litt lame, men jeg ser vel dem igjen før eller siden. Skolen er jo ikke såååååå stor :)

Jeg har også fått meg etpar innfødte lesere her borte. De bruker google translate til å lese hva jeg skriver, noe som gir sånn nogenlunde resultater. Bedre enn ikke noe (hvertfall for dem), og jeg får flere lesere. Hurra, hurra. Og apropos lesere/ besøk, jeg har nå over 3000 / tre tusen besøk her på siden. Det er mange det! Og det var faktisk i 3000f.kr at Stonehenge ble bygget (i følge noen), og det var på denne tiden Egypterne begynte å bli mektige også. Så det så.


I går (fredag) skjedde det ikke så allverdens mye på skolen. Vi så på the daily show med Ron Stewart i businesstimen, noe som har blitt en liten tradisjon nå. Utrolig hvor mye som kan kobles til business hvis man legger godviljen til. Etter skolen derimot dro jeg på kino med Trygve ( en av dem fra Volda). Kinoekspedisjonen startet litt dårlig, og det var litt kaos. Jeg hadde dårlig tid og løp ut av banken med ipod, cash, kart og metrokortet i hånda. PLutselig fikk jeg en telefon, og samtidig som jeg prøvde å få mobilen opp av den trange lomma (på min splitter nye bukse) datt nøkkelknippet ned på bakken, og noe greier knuste. Jeg stod der og styrte, men fikk omsider kontroll på ting. Trodde jeg hvertfall. Jeg fant ut på vei ned trappa at jeg hadde mistet skolemetrokortet, og måtte da løpe opp og se etter det. Jeg fant det selvsagt ikke, og da jeg kom ned så jeg toget mitt dra fra stasjonen. Det er vel i sånne situasjoner man sier FML (f my life). Når vi endelig kom oss til kinoen fant vi ut at filmen vi skulle se (the town) var utsolgt. Etter litt om og men så vi Wall Street 2 i stedet, noe som egentlig var greit nok. Litt rar film, men den er verdt å se.

I dag sov jeg leeeeeeenge, noe som er en sjelden luksus nå som skolen har startet. Da jeg omsider våknet bestemte vi oss for å gå ut å spise. Lunsj kalte pappa det, men en manns lunsj er en annen manns frokost (eller noe i den dur). Etter dette dro vi ut til parken via et kjapt stopp på starbucks. Her endte jeg opp med å spille sjakk med en kar. Da han hørte at jeg het Magnus og var fra Norge trodde han at jeg var et sjakktalent ( i samme stil som Magnus Carlsen), og han ble da superivrig. Da jeg tapte så det suste spurte han litt undrende om jeg virkelig var en "protegé", som han trodde. Jeg forklarte at Magnus var et ganske vanlig navn og at man ikke trengte å være god i sjakk før man kalte seg selv Magnus. Det tok litt tid før han ville godta dette. Det var gøy hvertfall, selvom jeg ble loppa for fem dollar på en ikke heeeelt lovlig måte. De neste timene satt hele familien Heltne på en benk i parken og leste . Jeg fordypet meg i "A short history of Word War II", mens foreldra leste avis. Det å si at den boken er kort er vel å ta litt i (den er på 420 sider), men alt er vel relativt.

Da jeg kom hjem gikk tiden med til mer eller mindre ukonsentrert blogging, og da flyr timene fort. Nå har mørket senket seg, middagen vel fortært og innlegget er faretruende nærme avslutning. Mamma fikk forresten nettop en mail fra NY department of education hvor det stod "NYC schoolchildren learns best with high standard teachers". Da lærte vi noe nytt i dag og. Halleluja.

Til sist kan jeg nevne at KGs elevaksjon som jeg nevnte for litt siden har samlet inn hele 1,56 millioner kroner, noe som sikkert fører til svært mange glade barn nede i Bangladesh. Hvor stor del av dette som kom fra mine lesere er uvisst, men med tanke på min enorme leserskare er nok ikke dette så rent lite, haha. Gratulerer til KG!





(Jeg satt faktisk på samme sted som han karen i blå t-skjorte sitter. Så det så)

Blått, hvitt og...grått?

Okei

Da jeg kom til skolen i dag fikk vi vite at vi skulle få nye timeplaner, alle mann. Hurra. Det er nå den tredje timeplanen vi har fått på en uke. Først var den hvit, så blå og nå grå. Nå er den grå stiligere enn den blå, men det var litt stress. De flytta den ene gymtimen min til mandag (som er i dag). Det visste jo selvsagt ikke jeg noe om, så jeg hadde jo ikke med gymtøy. Alt lærerne sa var "synd for meg, men du er ikke alene". Så ble det til at jeg måtte gymme i jeans og mine superkule adiddassko. Addidas er riktignok et sporty merke, men akkurat den modellen er liksom ikke helt egnet for å bli svetta ned. Lærerne sa også at vi ga dem "attitude" og at vi ikke jobbet hardt nok, så da måtte vi starte på nytt igjen. Hurra, hurra. Jeg tror jeg luktet svært godt resten av dagen. Ellers så fikk jeg tilbake mine første oppgaver her i USA, og jeg fikk full pott på begge. Klapp på skuldern til meg.

Når jeg var oppe på kontoret for å få sånn stempel på timeplanen min kom jeg i snakk med etpar stykker, og vi snakka om litt av hvert. Når det kom for en dag at jeg skal være her permanent utbryter en av disse jentene "wow, they are sending white people here now! How cool!" Det er altså ikke noen overflod av "sånne som meg" her på denne skolen. Dette er vistnok ikke bar negativt, i og med at "Most white guys are just as hot as black guys, if not hotter" (quote) :)

Det var en gang en djevel, en frappuchino og en gudstjeneste...

I dag var det igjen kinotid, og vi så en film som het intet mindre enn "Devil". Filmen handler om fem stk som blir fanget i en heis. Det høres kanskje ikke så spennende, men alt er ikke som det ser ut til å være. De finner snart ut at en av dem er djevelen! tam tam tam taaaaa... Mye skummelt skjer, og det blir svært dramatisk. Jeg var glad for at jeg var den eneste i heisen etterpå

Etter denne filmen så gikk turen til starbucks hvor jeg "måtte" prøve noe annet enn vanlig kaffe. Resultatet ble en Jafa chip frappuchino bestående av 40% isbiter, 40% krem, 10% kaffe og 10% smakssiruper. For å toppe denne usunheten kjøpte jeg også en double chocolate brownie. 480 kalorier var det i det lille kakestykket, tilsvarende ca 45 minutter med løping. Verdt det? Definitivt!

Jeg fikk også en mail fra sjømannskirka hvor de spurte om jeg kunne hjelpe til med en prosjektor under gudstjenesten i morgen. Man kan jo ikke si nei til sånt, så i morra må jeg stå opp 09:00. Mine soveplaner går da i vasken, og jeg må legge meg tidlig i kveld. Hva gjør man ikke for en god sak?

USAs grunnlov 223 år

I dag er faktisk usas grunnlov 223 år , og da måtte selvsagt lærern ta med seg kake til oss. Fin start på dagen. Jeg kan også nevne at det henger et flagg i hvert eneste klasserom, og hver dag i 4. time er det sånn "pledge of alliegence", hvor man skal stå med hånden på hjertet og erklære sin troskap til flagget. Nasjonalfølelsen er det ikke noe å si på

Ellers hadde vi gym, som igjen var stress. I påfølgende time hadde faktisk lærern tatt med seg papirhånklær til oss slik at vi kunne få tørke av oss svetten (noe man ikke får tid til ellers). Det var jo ganske omtenksomt^^. Lunsjen i dag var pizza, og det var jo digg. Nå har jeg jo faktisk blitt kjent med endel folk, så jeg slipper å sitte ved randoms for å ikke se ut som en loner. En stor forbedring :) Ellers, i historietimen begynte folk å lære å banne på kinesisk, og da ble jeg selvsagt spurt om å banne på norsk. Lærern var den ivrigste eleven, og han lærte flere fraser som han med stor glede sa til etpar andre lærere etter timen (uten å si hva det betydde) Ellers har businesslærern min døpt meg "Magnum". Grunnen til det er at hun ikke har noen assosiasjoner til Magnus, mens Magnum både er en pistol, en tv-serie og noe sjampanje. Dessuten er jo det så mye kulere. :)

Boot Camp

I dag hadde jeg gym for første gang her i USA. Jeg hadde hørt at det var pes, men det var værre enn som så. Legg sammen knøttsmå garderober og rundt 50-60 som skulle ut når samme antall skulle inn, og du får komplett kaos. Inne i gymmen var det ikke noe bedre, med rundt 120 elever inne i et rom som er like stort som en av salene på treningssenteret vårt. Det er akkurat stort nok til 15-16 stk som driver med pilates liksom. Dette var også kaos. Nå fikk jeg vite at det også var dresskode, (hvit t-skjorte og grå shorts, IKKE sort), så nå må jeg ut å kjøpe grå shorts før morgendagens gymtime.

Første post på programmet var å løpe i en sirkel. I og med at det var så liten plass ble dette da tripping. Særlig slitne ble man ikke, men det var egentlig like greit. Etter en liten bøy og tøy-periode var det oppstilling i geledd og jumping jacks (sprellemenn) i 5 minutter. Dette skulle gå fort altså, og nåde dem som kom i utakt. Noen ble selvsagt slitne her og tok en liten pust i bakken, noe som førte til ekstratid. De stoppa oss ikke før etter ti minutter med konstant hopping. Trodde jeg skulle dø. Man skulle nesten tro at vi var i hæren, der vi stod på geledd og hoppa.

Lidelsen slutta heller ikke her, og etter en liten pause var det ned i push-up stilling hvor vi måtte "hoppe" frem og tilbake, ta pushups og alt mulig styr. Igjen så trodde jeg at jeg skulle dø. Når vi var ferdige rant svetten som en foss fra samtlige. Det var samlet 9.-12.klasse sammen, og alle fikk samme behandling. Jeg er glad for at jeg ikke er 9.klassing... Lærerne var heller ikke fan av oppmuntringer og positive tilbakemeldinger, det var kun pisk og trusler om flere serier å få om man sleit.(ikke at jeg gjorde det da) Når lidelsen endelig var over så var det ut i garderobene. Dusjer har de ikke, så da var det bare å hoppe i andre klær og klasje på deodorant. Oppå svetten. Det ble jo også konstant kaos, i og med at neste bølge var på vei inn. Deretter var det å løpe opp fem etasjer til fysikktimen. Det var altså en god og svett Magnus som kom opp til Mrs D. Det bør også nevnes at fra man ble sluppet ut fra gymmen og til man skulle sitte oppe i fysikken (fem etasjer over), så hadde man fem minutter. Heising er selvfølgelig forbudt.

Bortsett fra dette skjedde det ikke så mye i dag, bortsett fra at vi lærte at Bambi er "the master of evil" og at hvis man ikke har med seg kvinner når man grunnlegger kolonier, så er man "screwed".

PS, det er litt feil her og der, men jeg orker ikke drive finretting nå. Det gjorde vi i Engelsken tidligere en dag. "Finn alle gramatiske feil i denne teksten"

HSEF dag 2

Da er dag to over på HSE&F (High School of Economics and Finance). Timeplanen er så og si identisk hver dag, og man har alle fag bortsett fra gym fire dager i uka. Jeg har hvertfall det. Jeg tror faktisk ikke det er noen elever som har identisk timeplan.

Fysikktimen ble avbrutt av den første av mange brannøvelser, så da måtte vi toge stille og rolig ned trappene og ut og rundt bygget hvor vi stod i to minutter før vi gikk tilbake igjen. Party party. Matten gikk bedre enn i går, og ble her også litt mer kjent med etpar folk. Min faste plass er nå på plass (ordspill, haha) og jeg skal vel egentlig ikke klage. Sitter bak en gluping, og ved siden av en annen. Begge to er hyggelige og lette å prate med, men gluping nr 2 var heller ikke ille å se på. Ja, nr 2 var en jente. Navnet til nr 1 husker jeg ikke i farta, men jenta het Maira. Så vet dere det. Og apropos navn, i fysikklassen er det to stykker som har helt identisk navn (Damien Kray eller noe), så de er da Damien 1 og Damien 2. Begge hevder å være nr 1, så det hjalp egentlig ikke så veldig mye.

Etter lunsj ble alle seniorene samlet i biblioteket for å bli informert om "senior stuff" som kalte det. Det ble snakket om Graduation day, senior prom, senior trip, senior ditt og senior datt. Man kan faktisk kjøpe seniorringer (til å ha på fingern), og synes jeg jo var litt stas egentlig. Noe annet som er stas er at graduation day er på min bursdag (27. juni). Her i biblioteket ble jeg også sittende å snakke litt med en kar. Denne karen het Dennis og hadde to stk foreldre fra kina. Det er jo litt morsomt i og med at min "svoger to be" også heter Dennis, og hans foreldre er fra Hong Kong.

Ute i hallen kolliderte jeg inni noen folk, som spurte om jeg var "the new guy". Jeg hadde aldri sett dem før, men ryktet om at en ekstremt kjekk og stilig nordmann var kommet til skolen har tydeligvis spredd seg. Speaking of kjekk, dresskoden for onsdager er "dress for sucsess", altså skal man kle seg i businessoutfit. Noen tolket dette som tights og litt liten topp (og fikk pes fra rektoren), mens andre tok den helt ut med dress og lakksko. Jeg (og de fleste andre) tok den gylne middelvei med litt pen bukse og en skjorte. (derav den stilige nordmannen). Det som var gøy med dette var å se på alle 9.klassingene med litt for store dresser og litt for lange slips, noe som fikk dem til å se enda mindre ut. Da følte jeg meg stor da!

Etter skoleslutt løp jeg opp og ned mellom 1. og 9. etasje etpar ganger for å få meg metrokort, noe jeg også fikk til slutt. På vei ut ble jeg stoppet av rektoren (som jeg aldri før har snakket med) som spurte meg om jeg fant meg til rette og alt sånn. Det var jo litt artig at han visste hvem jeg var liksom, uten å ha snakka med meg noen gang. Han var forøvrig veldig hyggelig, og ikke minst ung. Han er vistnok 38 år, og har alt vært rektor i 4-5 år. Litt annen type en de rektorene på 50+ som jeg har hatt til nå.

På vei hjem så jeg en enslig brun papirpose stå utenfor NY stock exchange, og det første jeg tenkte var "kan det være en bombe?" Jeg ble faktisk så usikker at jeg vurderte å nevne det for en vakt der. Før jeg fikk bestemt meg kom imidlertidig en kar og tok en sandwich ut av den, så jeg slapp det da. Jeg ble litt overrasket over at jeg faktisk i det hele tatt vurderte det, men man har jo blitt indoktrinert med at poser, bagger, sekker etc som står alene er farlige saker. Huffameg.

Til sist så er det noe som overhodet ikke har noe med meg å gjøre, men det er en god sak. Nå er KGs elevaksjon i gang, og nå i år skal de samle inn penger til den skolen de bygde med pengene fra fjorårets aksjon. De bygde faktisk en skole nede i Bangladesh i samarbeid med en eller annen organisasjon. Det er jo litt stil da. Denne skolen med det fengende navnet Martin Luther College ligger som sagt i Bangladesh og skal prøve å hjelpe "de dårligere stilte" med utdanning. Les mer på: http://www.kgselevaksjon.no/aksjonen.html Hvis man vil bidra kan man overføre penger til konto nr 3000.14.65496 og markere det med "Anne-Line Evenstad Dahlen". Da er dere snille! Så kan dere jo også gjette hvem som foreslo at jeg nevnte dette på bloggen :)

Første skoledag 3.0

Det er jo et gammelt ordtak at alle gode ting er tre, og i dag ble det bevist nok en gang. Hvorfor? I dag fikk jeg endelig gå på skole! Det er jo en veldig rar ting å høre fra en 17-åring, men etter tre måneder er det litt deilig å starte igjen. Jeg måtte vente litt i dag og, men jeg slapp med en halvtime.

Første time var "advanced algebra og trigonometry", og jeg merket at jeg var litt rusten i faktoriseringen. Satser på at det går bedre etterhvert. Når jeg viste lærern den pensumen jeg "må" ha i år, sa han bare oi. oi oi oi, også gikk han. Vet ikke hvordan jeg skal tolke det, men vi får nå se.

Deretter var det fysikk som stod på planen, men det ble ikke mye av det i dag. Lærern gikk gjennom litt rutiner, fortalte om hva hun tenkte om året og gikk gjennom etpar nettsider. En av disse var en komplett oversikt over alle elevene. Fravær, anmerkninger, karakterer (og absolutt alt får karakter) og alt en kan tenke å skrive om. Det var også statistikker som viste karakterene og hvor mye en levert oppgave (eller en glemt en) trakk snittet opp eller ned. Det "fæle" med dette var at foreldrene kunne registrere seg her og få mail hver gang barnet var borte, fikk anmerkning eller en karakter som var lavere enn karakter x, som man valgte selv. Dette fikk samtlige i klassen til å bryte ut i protester, og det var faktisk en som begynte å snufse litt. Mamma og pappa trenger ikke å vite om dette, så hysj hysj. Bortsett fra det, så virka opplegget greit, og lærern, mrs D, var også hyggelig.

Engelsk var neste, og dette gikk uten store happeninger. Lærern her virka også grei, men litt sånn spesiell. International business var neste fag, og dette var jo også noe nytt for meg. Trodde jeg hvertfall. Det vi hadde i dag var ikke så ulikt det vi har hatt i samfunnsfagen, men det blir vel mer fancy etterhvert. Denne læreren hadde også et lite sett med regler som hun ga ut til alle. Her er et lite utdrag:

Rule 1: Life is not fair - get used to it!
Rule 4: If you think your teacher is tough, wait till you get a boss
Rule 10: Television is NOT real life. IN real life people actually have to leave the coffee shop and go to jobs.
Rule 11: Be nice to nerds. Chances are you'll end up working for one

Dere skjønner greia. Hun var også koselig. Etter dette var det lunsj, og dette var vel det jeg grua meg mest til. Den frykten var ubegrunnet. Nesten hvertfall. Jeg fant meg et bord med noen folk på, sånn at det hvertfall ikke så ut som om jeg var helt loner, haha. Maten var heller ikke helt det store, men absolutt spiselig. Lunsjpausen var faktisk en hel time, så det var jo deilig. Dagen ble avslutta med US history hvor vi snakka om urinnvåning til Nord-Amerika og noe andre greier. Han lærern der var vel den morsomste lærern jeg har hatt, tøysa og tulla. Det virka også som om han kunne det han snakka om, og han klarte å få det frem også. Det blir nok bra.

Totalt sett var dagen grei, og det kunne nok vært mye, mye værre. Det eneste som er dumt er at jeg starter 07:45, men jeg tar igjen dette ved å slutte halv tre.

Forresten, de hadde heller ikke "ordentlige" pulter men sånne halvveispulter. Det er vel også noe som krever tilvenning.

Adios!

Wash With Similar Colours

Som kanskje noen oppmerksomme sjeler har oppdaget, så har jeg gjort litt omrokkeringer på høyresiden av blogginnleggene. Jeg har kommet på toppen (hvor jeg hører hjemme), men litt lenger nede har det kommet et bilde med tittelen "Wash With Similar Colours". Dette er EP'n til en kar som heter Andreas Bryn.

Andreas Bryn er, i tillegg til å være en koselig kar og en meget habil løkkefotballspiller en flink musikker. Han er ikke helt der oppe med Clapton, Knopfler og andre gitarspillende musikere, men han er et godt stykke på vei hvertfall. Uansett, for en liten stund siden ga denne karen ut sin første EP (ekstended play) eller noe i den dur som er en mellomting mellom en singel og en cd. Fire sanger er det på denne EPn som da heter intet mindre enn "Wash With Similar Colours". Alle sangene er selvkomponerte og selvinnspilte. Man bør jo hjelpe unge og lovende talenter, så da synes jeg at alle bør gå inn på denne siden:

http://www.andreasbryn.com/fr_home.cfm

Som man skjønner fra navnet er det hjemmesiden til denne karen. Skru opp lyden, og man får en smakebit fra cdn. Hvis man liker det man hører, så kan man enten gå på itunes og kjøpe sangene (8kr per sang), eller gjøre det rett fra siden. Hvis man ikke liker sangene kan man kjøpe de like vel, for sakens skyld liksom. Hvis man er så kjip at man ikke vil det heller, da kan man gå inn på den siden her http://www.youtube.com/user/andreasbryn , så får han hvertfall etpar hits på youtubesiden sin.


Do it now!

Første skoledag 2.0

I dag dro jeg igjen ned til skolen for å se om de hadde fått meg inn i systemet sitt. Det hadde de selvfølgelig....... ikke... Jeg ble igjen satt på et kontor og bedt om å vente mens de prøvde å finne det ut. Tiden gikk, elever kom og forsvant og lærerne og rådgiverne løp rundt og var stressa til tusen. Fortsatt ingen gladnyhet. Etter tre og en halv time ble det til at de ga opp der, så jeg og mamma måtte dra opp på skolekontoret for å snakke med dem der. På skolekontoret fikk vi vite at de hadde bytta lokaler, så der var det kun spesialundervisning. Da måtte vi sette kursen østover, mot 2. avenue (vi var på 7.) På vei over ringte da han mr. Scaliente eller noe, viserektoren på skolen og sa at jeg på mystisk vis hadde poppet opp skjermen hans. Så nå er det endelig i boks, etter til sammen seks timers venting i en stol. I morgen er altså første skoledag på ekte. Hurra, hurra

Busstur 2

I dag møtte vi igjen våre nye venner, og vi gikk på en sånn dobbeldekkerbuss. Denne gangen gikk turen til Brooklyn. Rundt og rundt kjørte vi, mens guiden snakket om alt mulig, fra filminnspillinger til når han kom til New York for første gang i 1965.


Etterhvert begynte det å regne og blåse fælt, altså ikke det beste været å sitte under åpen himmel. Heldigvis var det ikke altfor langt fra slutten på turen, så vi overlevde da - såvidt. Vel nede på bakken igjen var det en kort rådslagning, før vi satte kursen mot WTC-site og tok deretter metroen hjem til disse Voldingene. Ironien i at vi satte kursen tilbake til Brooklyn rundt 10 minutter etter et 2timers opphold var ikke tapt på noen, men hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig.

Vel fremme fikk vi seg en rundtur i huset som seg hør og bør, før sønnen i huset ( Trygve på 15) og jeg ble sendt ut for å fikse pizza og noen greier til kaffen. Når den ekstremt gode pizzaen var vel fortært havna vi foran en tv, ikke overraskende. TVn var en dritstor LED-tv med full HD og hele pakka. Etter litt sjalting kom vi inn i Ringenes Herre To Tårn (toern altså) og du så gøy det var å se. To minutter etter at den var ferdig startet nr 3, men før en time var gått ble jeg dratt vekk fra denne TV-helligdommen og hjem til vår ikke like store og gode tv - bare for å finne ut at vi ikke har kanalen som filmen gikk på. FML.

I morgen er det igjen skole, men jeg håper bare at de har fått lagt meg inn i systemet denne gangen. Er litt kjipt å stå opp så tidlig forgjeves for å deretter sitte å vente på et kontor i endel timer...

2000

I kveld så fant jeg for første gang en egen statistikkside her på blogspot. Selvom den har vært der hele tiden, så har jeg faktisk ikke sett den før nå. Flinke meg. Uansett, der stod det at jeg pr nå har 2086 hits på bloggen, fra jeg starta den i starten av august. Mesteparten av disse kommer selvsagt fra Norge, men jeg hadde også 41 stykker fra Finland og noen fra Brasil, Russland og andre sære steder. Uansett, det var gøy å se at jeg har rundet 2000 hits. Hurra, hurra!

Voldingane kjem!

Ukei. Sist søndag var mamma og pappa på gudstjeneste i sjømannskirka. Det var også endel andre nordmenn der (obviously), men ikke bare det, det var noen Voldinger der! Voldinger er altså folk, (blant annet min egen far) som kommer fra Volda, en liten vestlandsby med 7-8000 innbyggere. Sjansene for å treffe noen fra nettopp Volda er altså ikke store, hvis man begynner å regne på det.

I følge min gamle norsklærer er Volda er kjent for tre ting; høyskolen, naturen og at det er nabobyen til Ivar Aasens hjembygd, Ørsta. Dette bragte nevnte norsklærer opp hver eneste gang vi hadde nynorsk. Og jeg siterer: "Og dette går vel lekende lett for unge herr Heltne og unge herr Lager som begge har foreldre fra Ivar Aasens naboby" FML. Uansett, mamma og pappa kom i snakk med disse, og det viste seg at det var noen koselige folk. I dag møtte vi da disse folkene, og etter et kjapt pitstop på Starbucks gikk vi ombord i sånn sight-seeingbuss. Dobbeldekker ofc. Denne uptown-runden tok oss fra Times Square opp langs central park, rundt i Harlem, og ned på motsatt side av parken. Her steg vi av, og vi gikk litt rundt i Central Park før dro ned til Greenwich Village hvor vi bor. Her spiste vi middag på en indisk resturant, og dro etterpå hjem til oss for kaffe. Mennene stakk på en jazzkonsert på en bar litt borti her. Meget koselig. Nå er klokken halv tolv, og det er snart sovetid. Tiden går fort i lystige lag!

Bilder fra turen kommer ut her: http://picasaweb.google.com/mheltne

1307 & 1337

Da jeg sjekka innom bloggen i går, så hadde den hele 1307 besøk. For den vanlige mann i gata så er kanskje dette et tall uten noe mening, men jeg er jo ikke en av dem, muhaha. I det herrens år 1307 skjedde det noe meget stort, nemlig den dramatiske oppløsningen av tempelridderordenen. Tam tam tam taaaaaa.

(Hvis du har null interesse for dette, så hopp over de neste to avsnittene, men da er du teit)

Ukei, Tempelridderne ble opprettet av noen franske adelsmenn i rundt 1115 med det formål å beskytte kristne pilgrimmer i det hellige land. Etter en litt treg start begynte ting virkelig å balle på seg, og rundt 50 år etter hadde de blitt svært mektige. Og rike. På det meste skal de ha eid 9000 eiendommer rundt om i verden, alt fra gårdsbruk til smier, kirker og slott eide de. En periode eide de faktisk hele Kypros. De hadde også en stor skipsflåte som fraktet varer rundt omkring. For å holde styr på alle pengene som de tjente, bygget de opp ett banksystem. Det var faktisk disse folka som fant opp sjekken. Hurra for dem.

I tillegg til å være flinke businessmenn, så var de også flinke soldater. De ble faktisk regna for å være de beste krigerne i hele verden, selv av deres fiender. Det ble sagt at man måtte ha fem soldater for hver tempelridder for å kunne regne med å overleve. Så det så. Rundt 1200 e.kr begynte ting å gå dårlig i det hellige land, og muslimene kom og kasta ut alle kristne. Det ble gjort flere forsøk på erobre Jerusalem de neste hundre år, men det ble liksom aldri helt det store. Dette gjorde at tempelridderne hadde en en stor hær, men ikke noen fiende å bruke de mot. I mens de tenkte på hva de skulle gjøre så økte rikdommen sakte men sikkert. I 1307 bestemte Filip IV av Frankrike at nok var nok, og anklaget tempelridderne for kjetteri og sa at de var noen vannhellige drittsekker. Tempelriddere over hele Europa ble arrestert og forhørt, altså torturert. Det hele endte med at sjefen ble brent på bål, og saken ble avsluttet. Senere fant man ut at alle anklagene var løgn, og at Filip hadde funnet på dette for å sikre seg Tempelriddernes enorme rikdommer. Han var nemlig pengelens på den tiden, og hans største kreditorer var ingen ringere enn Tempelridderne. Planen virka forsåvidt, bortsett fra at kongen døde senere samme år. Yay.

Dagens lille historietime.

Edit: Nå har jeg faktisk 1337 besøkende, og det er jo litt artig. Hvis man gamer altså. Hvis man ikke har peiling på gaming er det også et helt random tall....

Ukeii

Nå er første skoledag over her i New York, i den grad man kan kalle det en skoledag. Jeg møtte opp kl 08:00, bare for å høre at jeg ikke var blitt lagt inn i systemet enda. De hadde hatt etpar uker på seg, men de hadde fortsatt ikke klart å gjøre dette. Jeg ble da satt på et kontor sammen med etpar andre i samme situasjon, og bedt om å vente en liten stund. Praten gikk sakte, og tiden gikk enda saktere. Kl 10:30 kom rådgivern og sa at de ikke fikk laget noe timeplan til meg i dag, så jeg kunne gå hjem. Etter en telefon vel å merke. De kunne jo selvsagt ikke la meg, en liten senior på 17 år gå hjem fra skolen tidlig uten å sjekke med mamma.

08:00: Magnus kommer inn i lobbyen, spot on
08:05: Magnus får beskjed om at han ikke er inne i systemet og må sitte og vente på et kontor
08:10- 10:30: Magnus sitter og loker på et kontor, småprater med etpar andre elever
10:35: Magnus går hjem


I morgen er det Rosh hashana, en jødisk høytid, så da er det ikke skole. De ga oss likesågodt fri på fredag også, så neste skoledag er da på mandag. Kanskje de har fått lagt meg inn da....?

Back to school 'n stuff

De siste dagene har vært de mest sosiale på lenge. Ikke at det skal så mye til da... Følgende har skjedd:

Jeg var på "ung i New York"-kveld i sjømannskirka på søndag. Det var egentlig meget koselig, masse folk, grillings og andre gøye greier. Vips så hadde det gått fire timer, og kvelden var over. Hyggelig var det hvertfall.

På mandag ( i går altså) møtte jeg igjen Ida, og vi var på kino. Mens vi venta på at filmen skulle starte så spilte vi sånne arkadespill. Jeg vant flest ganger, hurra! Litt før filmen starta gikk vi inn i salen og så på reklamen og kinotrailerne. Plutselig startet trailern for "Eat, pray, love" med Julia Roberts. Vi synes den trailern varte grusomt lenge, så vi så på klokka, og da var det 25 minutter siden filmen skulle ha starta. Da skjønte vi ut at vi hadde gått inn i feil sal, og etter en lengere latterkrampe fant vi frem til riktig. I det ene øyeblikket satt vi da og så på en romantisk komedie (eller noe i den dur), og i det neste så vi på Sylvester Stallone plaffe løs med maskingevær etter å ha sprent etpar biler. Litt forskjell kan man si. Etpar timer senere var filmen over, og begge var godt fornøyd. Filmen (The Expendables) anbefales på det sterkeste, hvis man liker overdrevne skytescener og store eksplosjoner

Etter dette gikk vi rundt i byen, og igjen, vips, så var dagen godt.


Nå i dag så har jeg ikke gjort noe særlig egenlig, har faktisk bare vært ute av huset to timer. En gang for å kjøpe skolesaker og noe andre greier, og nå i stad for å trene. Apropos skolesaker, I morgen (kl 08:00) starter skolen! Det er faktisk bare 10 timer til. tam tam tam daaaaaa. Det er litt scary, men jeg gleder meg egentlig. Spennende blir det hvertfall!

Party

Jeg har desverre ingen venner her på Manhattan enda, noe som er veldig kjedelig. For å muntre meg selv opp, så lagde jeg da noen venner og lagde til stor fest i 2 Cornelia street. Resultatet ble da dette:




(trykk på bildet for større versjon)

MCNY & Central Park

I dag var vi igjen turister, og turen gikk først til Museum of the city of New York. Som navnet sier ganske greit, så er museumet om byen New York. Hoveddelen av utstillingene var viet byen under 60 og 70-tallet. I denne perioden var New York preget av høy kriminalitet, rasehat, streiker & demostrasjoner, dårlig økonomi og mye annet. Ingen dans på roser altså. En meget sentral person i denne perioden var John Lindsay. Han var byens borgermester i åtte år, noe han beskrev som "verdens nest vanskeligste jobb". Hva den vanskeligste var sa han ikke noe om.
Ellers i museet var det en rundt 20 minutter lang film som omhandlet New Yorks utvikling, fra Henry Hudson kom dit i 1600 og noe, og helt til i dag. Egentlig ganske spennende saker, men setene var utrolig ubehagelige, noe som gjorde det litt vanskelig å konsentrere seg helt.

For tiden er det også en utstilling som heter "Samurais in New York" som handler om når Japanerene først kom til USA etter etpar århundrer i nær total isolasjon fra omverdenen. Dette var også ganske spennende, og de hadde masse fancy greier fra den tiden, blant annet fotografier, klær, bøker og annet. Selv et samuraisverd og orginale handelstraktaten fra 1860 var der, med presidentens segl og det hele.
Litt trivia: Fra ca 1635-1868 risikerte enhver japaner som forlot landet dødstraff. Naturlig nok var det ikke så mange som fristet skjebnen.
Til slutt i museet var det en hall med masse alkover som var innredet som typiske new-yorkstuer opp gjennom tidene.

Museet var ikke av de største, men absolutt vært et besøk.


Når vi omsider var ferdig med dette museet var det blitt lunsjtid, så da ruslet vi bort til Central Park og fant oss ett koselig sted. Det var egentlig koselig å se en gressflekk som er over 20 kvadratmeter. Tror det er første gang siden jeg kom hit egentlig. Parken var egentlig veldig fin, og ikke minst stor. Megastor altså. Massemasse plener og busker og trær og blomster og vann og skilpadder og fugler og og og... Dere skjønner greia. De har faktisk egen ambulansetjeneste og politistyrke. Masse folk var det også. Rundt 25 millioner besøker parken vært år, og jeg tror en god del av dem var der i dag. Folk gjorde alt mulig, fra å spille softball, piknikk, jogging, lese bok, fly drage og masse andre greier. Det var til og med en fyr som hadde tatt med seg barnevogna ut på joggetur. Multitasking for alle penga altså.


Flere bilder ligger på http://picasaweb.google.com/mheltne/MCNYCentralPark# . De fra museet ble litt dårlige iom at blits var forbudt.

Om youtube og chili con carne

Først, youtube er farlige greier. Da jeg skulle legge meg i går fikk jeg en link til en youtubefilm tilsendt på face. Jeg måtte jo se hva det var, så jeg klikka selvsagt inn på den. Big mistake! Filmen var morsom, og i og med at det var linka til flere liknende på siden, måtte jeg selvsagt se de og. Dermed var jeg fanget i en uendelig sirkel. Når jeg var ferdig med en film, så var det to tre "relatede" filmer som også så gode ut. Jeg starta med å se på noen fulle folk gå opp en isdekket skråning, og jeg endte opp med å se en eller annen fjortis videoblogge om hvordan hun tok på leppestift. I mellom dette var jeg innom morsomme katter, liveopptak av Queen, reportere som failer, Alt for norge ( sangen fra fotball VM i '94), Kurt Nilsens første Idol-audition og noen stand-upkomikere, for å nevne noe. Det gikk etpar timer før jeg klarte å løsrive meg. Det er heller ikke første gang noe sånt skjer. En gang startet jeg med å se på "I have a dream" og endte opp med å se på Justin Bieber synge "Baby, baby, baby ooooooooh" mens han vrikka og vrei på seg. Ikke vakkert.


Nå til dagens hovedhappening

Det var en gang en fredag i 200X når lille Magnus faktisk var liten og gikk i 6.klasse. Klokken var tolv, og 6B skulle ha heimkunnskap. En av dagens retter var Chili con carne, og gruppen til lille Magnus fikk ansvar for å lage denne. Hva de andre lagde husker jeg ikke. Alt gikk vel og bra, helt til det chilien skulle oppi gryta. Først gikk magnus og tok oppi den chillien som trengtes, pluss en liten dæsj til. Deretter kom en annen og tok oppi litt chili, uvitende om at Magnus alt hadde gjort dette. Resultatet ble en meget sterk chili. Siden dette har jeg aldri laget chili con carne igjen. Dette endret seg når jeg tok en titt på VGnetts oppskriftsider her om dagen, og kom ganske riktig over en oppskrift på chili. Det er kanskje ikke noe å rope hurra for ( eller i mitt tilfelle blogge om), men det var ikke hvilken som helst sin oppskrift du, det var nemlig Obama sin! Barrack Obama altså, president i US of A. Denne måtte jo prøves ut, og som sagt, så gjort. Chillien ble vellykket, og jeg unngikk å ha i for mye denne gangen. Great sucsess!

Andre ting som har skjedd:

Jeg har vært på biblioteket og fått meg lånekort. hurra hurra...

Og for de som vil prøve ut denne chilioppskriften, så finnes den her:
http://www.vg.no/mat-og-drikke/oppskrift/oppskrift.php?id=2926

Mye nytt fra vestfronten

I dag har vært en av de travlere dagene på lenge. Dagen startet 07:30, og etter en stund dro vi til New York High School of Business and Finance, populært kalt HSBF eller noe i den duren. Der møtte vi en koselig kar, og etter en liten prat var det klart at jeg var nevnte skoles nyeste elev. Det virker som en ganske fin skole, så dette blir spennende.

Dette måtte selvsagt feires, så da dro vi ned til kaia og spiste lunsj. Lunsjen var egentlig ikke så mye av skryte av, men mat er jo mat. Deretter bar det nordover igjen, og vi møtte Ida og moren på starbucks. Ida er da en Askerjente som også skal tilbringe ett år her borte. Det er svært koselig å ha hvertfall én man kjenner på samme side av Atlantern som seg selv :)