Apropos tekniske problemer, lyden på pcn min slutta å funke i går. En kjapp skypesamtale til techsupport (gaminggutta i hjemlandet) fiksa dette. Hva skal man med HPs techsupport når man har pcfrelste venner som kan vel så mye som enhver inder? (alle vet jo at om man ringer techsupport blir man koplet til en eller annen fyr nede i Dehli)
Uansett, denne uka så har det ikke skjedd noe supersensasjonelt, men det har nå blitt litt da. Tirsdag og onsdag gikk uten mye styr og stell, men på torsdag var vi på sånn forestilling nede i auditoriumet. Det var en kar som kom og hadde en enmannsfremvisning av Drageløperen av Khalid Housseini. Det varte ca en times tid, og var egentlig ganske bra. Det som var mest stress, var at vi fikk sånn lapp som vi måtte få signatur og tlf. nr til foreldrene for å få lov til å se den. Vi gikk ned tre etasjer liksom, men fortsatt måtte de ha tilatelse fra foreldrene. Byråkrati på sitt beste.
Etter denne forestillingen var skolen over, og jeg stod inntill veggen utenfor og hørte på ipod mens jeg sendte en melding. Da jeg så opp var jeg omringet av en gruppe med folk, med en viss Victoria i spissen. De hadde tenkt til å bli kjent med meg og liksom få meg inkludert. Tanken var jo topp, men gjennomførelsen kunne vært bedre, haha. Uansett, det var koselige folk, og vi prata litt før folk måtte løpe til alskens aktiviteter. Siden har jeg ikke sett noen av dem. Grunnen til dette er at vi ikke har noen ordentlige friminutter utenom lunsj, og det er også to lunsjperioder. Iom at man også starter og slutter på forskjellige tider, og har timer i 8 forskjellige etasjer er det ikke veldig mange felles møtepunkt / tider. Vi har til gjengjeld bare to trapper da. Det er litt lame, men jeg ser vel dem igjen før eller siden. Skolen er jo ikke såååååå stor :)
Jeg har også fått meg etpar innfødte lesere her borte. De bruker google translate til å lese hva jeg skriver, noe som gir sånn nogenlunde resultater. Bedre enn ikke noe (hvertfall for dem), og jeg får flere lesere. Hurra, hurra. Og apropos lesere/ besøk, jeg har nå over 3000 / tre tusen besøk her på siden. Det er mange det! Og det var faktisk i 3000f.kr at Stonehenge ble bygget (i følge noen), og det var på denne tiden Egypterne begynte å bli mektige også. Så det så.
I går (fredag) skjedde det ikke så allverdens mye på skolen. Vi så på the daily show med Ron Stewart i businesstimen, noe som har blitt en liten tradisjon nå. Utrolig hvor mye som kan kobles til business hvis man legger godviljen til. Etter skolen derimot dro jeg på kino med Trygve ( en av dem fra Volda). Kinoekspedisjonen startet litt dårlig, og det var litt kaos. Jeg hadde dårlig tid og løp ut av banken med ipod, cash, kart og metrokortet i hånda. PLutselig fikk jeg en telefon, og samtidig som jeg prøvde å få mobilen opp av den trange lomma (på min splitter nye bukse) datt nøkkelknippet ned på bakken, og noe greier knuste. Jeg stod der og styrte, men fikk omsider kontroll på ting. Trodde jeg hvertfall. Jeg fant ut på vei ned trappa at jeg hadde mistet skolemetrokortet, og måtte da løpe opp og se etter det. Jeg fant det selvsagt ikke, og da jeg kom ned så jeg toget mitt dra fra stasjonen. Det er vel i sånne situasjoner man sier FML (f my life). Når vi endelig kom oss til kinoen fant vi ut at filmen vi skulle se (the town) var utsolgt. Etter litt om og men så vi Wall Street 2 i stedet, noe som egentlig var greit nok. Litt rar film, men den er verdt å se.
I dag sov jeg leeeeeeenge, noe som er en sjelden luksus nå som skolen har startet. Da jeg omsider våknet bestemte vi oss for å gå ut å spise. Lunsj kalte pappa det, men en manns lunsj er en annen manns frokost (eller noe i den dur). Etter dette dro vi ut til parken via et kjapt stopp på starbucks. Her endte jeg opp med å spille sjakk med en kar. Da han hørte at jeg het Magnus og var fra Norge trodde han at jeg var et sjakktalent ( i samme stil som Magnus Carlsen), og han ble da superivrig. Da jeg tapte så det suste spurte han litt undrende om jeg virkelig var en "protegé", som han trodde. Jeg forklarte at Magnus var et ganske vanlig navn og at man ikke trengte å være god i sjakk før man kalte seg selv Magnus. Det tok litt tid før han ville godta dette. Det var gøy hvertfall, selvom jeg ble loppa for fem dollar på en ikke heeeelt lovlig måte. De neste timene satt hele familien Heltne på en benk i parken og leste . Jeg fordypet meg i "A short history of Word War II", mens foreldra leste avis. Det å si at den boken er kort er vel å ta litt i (den er på 420 sider), men alt er vel relativt.
Da jeg kom hjem gikk tiden med til mer eller mindre ukonsentrert blogging, og da flyr timene fort. Nå har mørket senket seg, middagen vel fortært og innlegget er faretruende nærme avslutning. Mamma fikk forresten nettop en mail fra NY department of education hvor det stod "NYC schoolchildren learns best with high standard teachers". Da lærte vi noe nytt i dag og. Halleluja.
Til sist kan jeg nevne at KGs elevaksjon som jeg nevnte for litt siden har samlet inn hele 1,56 millioner kroner, noe som sikkert fører til svært mange glade barn nede i Bangladesh. Hvor stor del av dette som kom fra mine lesere er uvisst, men med tanke på min enorme leserskare er nok ikke dette så rent lite, haha. Gratulerer til KG!
(Jeg satt faktisk på samme sted som han karen i blå t-skjorte sitter. Så det så)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar