God Jul!

Hei og hopp!


Da var det omsider julaften her også. Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, så da får dere det.  God jul!

Siste innspurt før jul

De siste dagene har det skjedd litt av hvert, så da blir det en snarlig oppdatering nå før det store kjøret begynner.

Mandag kveld kom Lars hit til byen, noe som var stor stas.  Bagasjen kom ikke, men han kom hvertfall samme dag som han skulle da, om enn noe forsinka. Så heldige har jo ikke alle vært den siste uka...

Tirsdag var det egentlig ikke så mye som skjedde på skolen, men etterpå var det stor ståhei. Da var det nemlig tid for secret-santaavsløring. Secret santa er da at alle som er med trekker en lapp med et navn fra en hatt. Man skal gi en gave til den personen man får, men man skal ikke vite hvem man får gave av. Derav navnet "secret santa". Jeg kjenner kun halvparten av de som var med på det, så jeg var jo litt spent på hvem jeg fikk. Heldigvis så trakk jeg en jeg kjente, så det løste seg jo. Hun ble forøvrig meget glad for gaven jeg ga henne. Skjerf og kosedyr, + et kort med et dikt og et vistnok søtt bilde av meg. Jauda.   Gaven jeg fikk var en hvit genser/cardigan, whatever. Jeg vet ikke om en sånn genser er det som står høyest på ønskelisten, men den var jo litt kul da, og jeg synes jeg var litt stilig der jeg stod og posa, haha.  Ellers så fikk folk utrolig mye rart, fra boxere til polaroidkameraer og tegneserier.

I går fikk vi også feriens mattelekse. Mr Chandra klinte til og ga oss ikke mindre enn 72 oppgaver. En vanlig mattelekse som vi får en uke på er rundt 20, noe som tar 1-2 timer. Jeg prøvde å få han til å se logikken, eller mangelen på logikk i at vi da plutselig skulle få 72 oppgaver på 10 dager, men det funket dårlig. Jeg kan da i verste fall se frem til rundt 7 timer matte i ferien. I tillegg til dette har jeg også prosjekt i US government og international business samt en liten historieprøve mandagen vi starter.  Det virker ikke helt som om de har skjønt poenget med ferie her borte....
 
I dag, lille juleaften, var det (endelig) siste skoledag. Ikke at vi gjorde noe særlig i dag, men jeg var meeeget klar for ferie da jeg gikk ut av skolen halv tre. Nå har ikke jeg så forferdelig mye julestemning at det gjør noe, men ferie er jo alltid kos. Senere kom også Ingrid og Dennis (hurra!), så da er hele familien samlet. Stemninga ble ikke dårligere da de nyankomne dro frem forsyninger hjemmefra, blant annet grøtris, laban seigmenn og et pondusblad.  Pondusbladet satte jeg spesielt pris på,  da de jeg tok med meg da jeg dro over er rimelig tynnslitte nå.  Jeg har også fått sett "Grevinnen og hovmesteren" på youtube i dag,  og med "tre nøtter til askepott" sist helg så har jeg fått med meg de viktigste av julens  tv-programmer

 Helt til sist kan jeg  nevne at bagasjen til Lars kom frem i går, så nå er den krisen avverget. hurra hurra.

Hele "secret santa"-gjengen i Zucotti Park.

Meg og Jasmilca, hun jeg fikk genseren av :)

Santa-con, moteshow og IKEA

Yessda, nå er det omtrenet to uker siden forrige gang jeg skrev noe her, så da er det vel på tide med en "liten" oppdatering.

Forrige uke så skjedde det egentlig ikke så veldig mye. Skole, trening og mer skole. Unntaket må ha vært lunsjen på torsdag. Jeg hadde spist på en kafé et lite stykke unna skolen med noen folk, og jeg tok en snarvei hjem. Da jeg gikk gjennom et smug var det en dame som sa at jeg så ensom ut, og fulgte opp med "wanna have a good time?". Nå er jeg stort sett veldig sosial og liker å være med folk, men akkurat den der stod jeg over. Kanskje like greit....

Fredag fikk vi besøk av et par franske damer, Bernadette og søsteren hennes. Bernadette er damen mamma jobbet for da hun var au-pair i Frankrike i sin ungdom. Samtalen gikk naturlig nok på fransk, og min  fransk er jo rusten (ikke-eksisterende), mildt sagt . Jeg fikk likevel lirt av meg noen få fraser, og da ble jo damene mektig imponerte.   Heldigvis var Trygve der, så jeg slapp å sitte i stillhet hele kvelden. Han (Trygve) var der forresten hele helgen. Vi gjorde vel egentlig ikke så veldig mye, men jeg tror man kan si at den anbefalte grensen for sammenhengende dataspilling ble overskredet en god ganger.

Lørdag kveld var det "Santa-con" her i NY. Santa-con er en kveld hvor "alle" kler seg ut som julenissen og går rundt i gatene og lager liv. Det blir postet på twitter hvor de skal gå, så de flytter seg hele tiden. Det var litt sykt egentlig. Jeg så ut av vinduet og så noen få folk i nissedrakt. 10 minutter etterpå var det seriøst stappfullt. Etterhvert som kvelden gikk, så ble folk mer og mer fulle, og etter en stund var det et svare leven. Folk gikk rundt og sjangla på gata. Humøret var det ikke noe å si på hvertfall

Onsdag  klarte jeg å glemme nøkler, så da satt jeg meg på starbucks med kakao og en bok mens jeg venta på at folk skulle komme hjem. Den relativt store karen ved siden av meg gikk på krykker, og da han skulle ut, så slo speiderguttinnstinktet inn for fullt, og jeg tilbød meg da å hjelpe han med veskene hans ( han hadde 3). Jeg trodde jo at det var fort gjort, så jeg brydde meg ikke med å ta på jakka. Big mistake. Ute var det ikke måte på hvor mye styr det var, så jeg stod vel ute i rundt 5-6 minutter i -6 og stiv kuling i korterma skjorte. Fyren bak kassa synes jo synd på meg der jeg stod og slet, så da jeg omsider kom inn fikk jeg  masse skryt av han (og andre), samt gratis påfyll. Jeg tror jaggu meg det er noe i alt pratet om karma likevel, haha.

Torsdag var jeg på IKEA i Brooklyn sammen med Maria. Først hadde jeg ikke heeelt peiling på hvordan vi skulle komme ut dit, men det var jo bare å ta ikeabåten. Jeg har hørt om ikeabussen, men ikke ikeabåten, så jeg lurte litt på om hun godeste Maria hadde slått hodet sitt litt hardt. Det hadde hun ikke, for da jeg sjekka det på nettet så fant jeg visselig rutetiden for denne båten.. Uansett, turen var veldig vellykket, og jeg fikk meg masse stuff, blant annet svenske kjøttbullar. Yay!  

Den kvelden kjøpte jeg meg også hansker og en sånn pelslue, så nå er jeg godt rustet i vinterkulden. Ikke at det er så superkaldt her (rundt -6 eller noe), men det er en helt forferdelig vind som gjør at det føles som -17-ish. Nå sier dere hjemme kanskje at "det er jo ingenting", men  jeg gikk faktisk ute i t-skjorte til  november. Kulden har altså kommet ganske fort her i NY.
Snø derimot, det er det lite med. Det kom endel tirsdag kveld, men nevnte vind blåste bort den før vi fikk sunget "det snør det snør". Onsdag morgen var alt borte. Nedtur.

I går kveld  var det talentshow/moteshow på skolen, og det var svært stas. Talent var det kanskje ikke så altfor mye av (noen unntak var det jo), men motedelen var egentlig ganske bra. De hadde hele tre temaer, og når det var rundt 15 modeller, så var det 45 forskjellige outifts som ble presentert. Selvlagde var de ikke, men det var fortsatt en god del jobb bak.  Etterhvert som tiden gikk ble kjolene korte og kortere, og stemningen blant publikum bedre og bedre.  Nå er ikke jeg den største motefanatikeren, men jeg har egentlig ikke noe i mot å se på jenter gå rundt i snasne kjoler, haha.


I dag har jeg vært på siste ung i NY-samling i sjømannskirka før jul. På programmet i dag var det "tre nøtter til askepott". Dette er den tsjekkiske filmen som har gått på NRK hver juleaften de siste 30 år eller så, og jeg tror jeg har sett den så og si hvert år siden jeg var 5. Det var litt nedtur at det var orginalversjonen, altså uten den fabelaktige dubbingen til han norske mannen, men det var jo fortsatt artig å se da. Grøt var det også, og jeg spiste firkløver for første gang på 4 måneder :)


Dette var vel det viktigste (og mye ikke fullt så viktig) som har skjedd siden sist gang, og nå er det takk og farvel for nå. Til sist slenger jeg inn noen bilder fra de siste ukene. (Trykk på bildene for å se større versjoner)

McDonalds under Santa-Con

Santa-Con

Klar for snø

Svenske kjøttboller på IKEA!

Chris & Judy

Denise & Ashley

50årsdag x2

Mamma ble 50 på torsdag, og etpar dager før ble hun godeste Marit som bor ute i Brooklyn  også det. Hurra for begge!  I den anledning ble det da gjort i stand til et heidundranes party der ute hos dem.  Arne, en god venn av mamma, tok med seg Diana (nei, ikke prinsessen)  en tur opp fra Washington.  Det er jo alltid koselig med besøk, men jeg likte ikke helt å bli kasta ut av senga mi.... Uansett,  det var kanskje ikke det største selskapet verden har sett (vi var 12), men stemningen var det ikke noe å si på. Tiden flyr fort når man er i godt lag, og vips var klokken 03:30. Togene går jo ikke like hyppig som på dagen, så det tok sin tid å komme seg hjem. Da vi kom hjem var klokken godt og vel fire, og innen jeg blir ferdig med dette, så blir den nok 05:00. Mulig jeg står over frokosten i morgen og starter dagen med lunsj.

Ellers har det ikke skjedd stort den siste uka, bortsett fra skole, skole og atter skole. Nå er det heldigvis bare tre uker til jul, og da blir det igjen fullt hus her i 2 Cornelia street. Mine kjære søsken, Ingrid og Lars tar seg en tur over dammen, og Ingrids forloved, Dennis, blir også med.  Eneste nedtur er at jeg har to prøver 23. desember, men jeg skal nok overleve.  Nå erre senga neste, så jeg sier da god natt og takk for meg. Adios!

Thanksgiving i Idaho

Forrige uke var det thanksgiving her i the US and A. Som jeg nevnte i forrige innlegg, så dro jo jeg og Ida til Idaho for å besøke Synne.  Bare for å gjøre det klart; Ida er en person, Idaho er en stat. Det er flere som har gått i surr der.

Uansett, vi stod opp så tidlig som halv fem, 04:30,  på torsdag. Vi var forresten på bowling med noen av Idas venner kvelden før, og det var jo kos. Spesielt kos ble det da jeg vant, haha.  Flyet gikk  kl 07:00, og etter noen timer var vi fremme i Salt Lake City, Utah. Hvis dette navnet virker kjent, så er det nok fordi det var vinter-OL der i 2002.  Da vi omsider kom frem til Boise, Idaho, hadde det da gått ni timer siden take-off. Her ble vi møtt av Synne, og hennes vertsmor, Kelly. Senere møtte vi også vertsfar Jeremy. Det å kalle dem for vertsfar og vertsmor er vel litt tvilsomt egentlig. Begge to er 27, så de kunne like godt vært noen eldre søsken, spesielt Jeremy.  Han oppførte seg til tider som om han var 15, men han var helt genial.

Dette var jo den store dagen (thanksgiving), så det var middag med kalkun, stuffing, tranebær og alt annet som hører til. Idaho er  mormonland, så etpar misjonærer kom også på besøk. Meget hyggelige folk egt. Senere på kvelden dro vi da på kino med Maria, en annen utvekslingsstudent

Fredag kveld var det partytid. Vi dro til Maria og hennes vertsfamilie, hvor det var mer eller mindre fullt hus. Vertsbroren hadde også bedt noen, så vi var vel 30 stykker, 16-21 år gamle. I en sånn setting skulle man jo tro at det var hæla i taket og at det gikk hardt utover inventaret, men den gang ei. Dette er jo mormonland, og alkohol er totalforbud. Selv kaffe og te er forbudt, pga koffeinet. Hele gjengen stod  inne på kjøkkenet og drakk melk og spiste donuts. Nå er ikke jeg den mest hardbarka partytypen, men selv jeg synes det var bitelitt sært. Men for all del, det er jo lettere å bli kjent med folk når de er edru enn når de ligger og raller i en sofa.

Lørdag var det opp og hoppe, for da var det tid for å jakte juletre. Etter en lengere kjøreøkt kom vi  opp i fjellene, og her var det omkring 30 cm med snø. Jeg fikk litt hjemlengsel da jeg kom opp dit der til fjellene, skogen og snøen, men dette gikk fort over i hyperhet. Jeg fikk etpar kommentarer da jeg lagde snøengel, basa i snøen og oppførte meg som om jeg aldri hadde sett snø før.

Da vi kom tilbake med treet  hadde det kommet til endel fler, og vi var  rundt 20 stk som stod og grilla pølser på bål,  og drakk kakao.  Til tross for at dette er mormonland, så er det jo fortsatt USA. Derfor var jeg ikke veldig overrasket når de plutselig trakk frem et større antall hagler fra bagasjerommet. Kort tid etter stod vi på rekke og rad, seks stykker av oss, og skjøt på leirdue. Til tross for at det kun var min andre gang med hagleskyting, så klarte jeg meg ganske bra. En gang traff jeg faktisk tre på rad, noe jeg fikk svært mye skryt for. Great success!

På kvelden var vi  på basketkamp med skolelaget til Synne, og det var jo også noe for seg selv. Alt var der, engasjerte foreldre, cheerleadere og alt mulig. Cheerleaderne var ikke så utrolig flinke at det gjorde noe, men det var jo gøyalt det og.  Etter kampen dro vi da til en jente ved navn Kellie, en annen av Synnes venner.

Søndag var  var snøstorm oppe i salt lake city, så flyet vårt var forsinka. Dette gjorde at vi såvidt rakk vårt neste fly fra Minneapolis, Vi måtte løpe tvers over hele flyplassen, og dette er ikke en liten lokalflyplass altså. Vi brukte rundt 10 minutter på å løpe til gaten, og da var det såvidt vi rakk det. Noen timer senere var vi hjemme, og der var det over. Jeg føler vel kanskje at jeg skal komme med noe vittig og si nå, men det gjør jeg altså ikke. Det var en meget koselig tur hvertfall :)


Jeg tok ikke så mange bilder med mitt kamera, heller ikke så mange fra mobilen. Derfor blir det ikke så mange nå, men så snart jentene får fart på seg skal det komme ut flere bilder.

Reiseruten, for de som ikke er så stødige i USA-geografien

Julepynt

Ida, Synne, Magnus

bloggpost nr 50 'n shit

Dette er en stor dag for meg; dette er blogginnlegg nr 50! Hvis man regner på det, så betyr det at det har kommet ett innlegg pr 0,46 dag, altså rundt ett innlegg annenhver dag. Kanskje det er nok stoff her til en bok når året er omme? Det hadde sikkert blitt en bestselger, "Magnus flytter til storbyen" - den spennende historien om bygdegutten som flyttet til storbyen for første gang. Ka du trur? Haha

Først en gladnyhet; Nå har jeg ikke noen grunn til å hate pcn min mer, for nå har vi fått oss ny pc! Hurra, hurra. Det at den har i7+740QM prosessor, ATI mobility Radeon HD 5650 og Acer Nplify 802.11b/g/n sier meg egentlig ikke så himla mye, men det er vistnok bra. Kanskje bra nok til å kjøre Call of Duty; Black ops? Hvis den er det, så vet jeg hva jeg skal sette på toppen av ønskelista hvertfall, haha. I og med at pcn amerikansk er det dårlig med  norsk tastatur, men det har vi nå fått fiksa. No more ae, oe og aa. Hurra.



Denne uken har det vært spirit week på skolen. Poenget med det er at man skal få " school spirit", skoleånd på godt norsk. Greia var at det var forskjellig kleskode hver dag. Mandag var pysjdag, tirsdag var tvillingdag, torsdag var "wacky-tacky" etc. Jeg vet ikke hvor mye skoleånd jeg fikk av å gå rundt med pysjbukse på skolen, men behagelig var det. Tror jeg skal gjøre det flere ganger :) På torsdag hadde vi også papirflyforsøk i fysikken, og min gruppes fly (laget av meg) kom på 2. plass med hele 3,5 sekunder i flytid. *skryte skryte*

Nå har vi også starta med mid-terms, noe som er en entimesprøve hvor man testes i alt man har lært siden september. I noen fag går det over to dager,  en dag med essay, og en med oppgaver. Jeg hadde en på onsdag, en på torsdag og en på fredag, og skal  ha ikke mindre enn tre på mandag og to på tirsdag. Så er det en dag uten noe som helst, før det på torsdag er thanksgiving. Yay! Da skal mamma og pappa til New Orleans, mens jeg og Ida  skal besøke Synne . Det blir bra! :) For de som ikke vet hvem hun (synne) er, så er hun en annen askerjente som er utvekslingsstudent i Idaho. Hun har også en blogg, og hun blir sikkert glad hvis du leser den. Da blogg


Jeg hadde som sagt en midterm på fredag, og det var matte. Her fikk jeg 72, noe som er greit nok. Det som er sært er at det er 3. matteprøve på rad hvor jeg får det. Ikke mer, ikke mindre. Kanskje det er som Mr. Chandra sier, at 72 er lykketallet mitt...  På  kvelden var jeg og Trygve og så på Harry Potter, og det var jo stas.   Folk gnåler jo høl i huet på en om hvor bra den er (og hvor fin Emma Watson er), så jeg nøyer meg med å si at den er verdt å se.

I dag var det siste dag av sjømannskirkas årlige julemesse, så jeg tok meg en tur bort. Her var det stappfullt av folk, og før det var godt 10 minutter var jeg blitt satt til å putte varer i poser. "Shanghaiet" er det vel man kaller det. Jobben var jo forsåvidt grei nok den, og man prata jo med folk. Gratis lunsj fikk jeg også, så jeg skal vel ikke klage.  Noe som var litt gøy var at jeg møtte en Vollenjente i kirka. Hun er også '93er, og vi har  en haug med felles venner. Hun gikk på ungdomsskole med tre av de jeg gikk i klasse med i fjor liksom. New York er ikke så stort som jeg trodde...

Nå må jeg ta stilling til om jeg skal orke å gå bort til godstolen for å se på film, eller om jeg bare skal sitte her jeg er nå. Livet er så hardt, hahaa..

                                                                  
                                                                        -Magnus out.

Om hukommelse, virus, latterkrampe og terrorister

Etter at jeg startet å blogge, så tror jeg at hukommelsen min har blitt litt svekket. Før husket jeg alt som hadde skjedd de siste ørten år, men nå må jeg logge inn her for å se hva som skjedde for etpar uker siden. Mystisk. Det at jeg nå har begynt å blogge mindre hyppig, gjør det også vanskelig, for nå har jeg virkelig ikke peiling på hva som skjedde på mandag og tirsdag. Noe spennende kan det ikke ha vært hvertfall.

Så noe annet; Jeg hater pcn min. Jeg hater den dypt og intenst. Jeg har lyst til å slenge den i veggen, slå den med en spade. Nå tenker du kanskje at jeg har seriøse  aggresjonsproblemer, men disse overvelmende hatfølelsene er berettigede. Hvorfor? Det får du vite nuh;

Onsdag så skjedde det ikke noe spesielt, før utpå kvelden. Da fikk pcn virus. IGJEN. Samme styr osm sistgang, og jeg kan nå ikke gjøre noe som helst. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør som ikke millioner av andre ungdommer gjør hver dag. Noe må det jo være. Evt så hater internettguden meg.  Tror det er det siste.

Hva som skjer videre vet jeg ikke, men per nå "låner" jeg mammas pc. Eller, det å si at jeg låner den blir vel som å si at tyskerne "lånte" Norge under 2. verdenskrig. Okkupert kaller man det vel. Muhaha (ond latter)

På torsdag var det Veterans Day her borte i statene. De som har ofret seg for landet "vårt" må jo hedres som seg hør og bør, og det var da parader og styr og stell. Jeg fikk fri fra skolen. Hurra. Nå har det seg da at jeg hadde vært så flink at jeg hadde trent på mandag, tirsdag OG onsdag, i tillegg til gym, så da gikk mye av torsdagen med til soving. Selv etter at jeg stod opp en gang utpå formiddagen måtte jeg ta meg en lur. To ganger. Da går dagen fort, og vips, så var det igjen kveld, og jeg sov litt til. Klarte faktisk å sovne i stolen med pcn på fanget. Skulle nesten tro jeg har fått sovesyken.

Da jeg var på vei til skolen på fredag skjedde det noe litt sært. Jeg skulle gå ut på perrongen da jeg plutselig hører "excuse me". Jeg snur meg, og ser rett i trynet på en araber med et turban-ish hodeplagg, skjegg til magen og en aksent bred som en 8-felts motorvei. I hånda har han en stor bag, og bak han står to liknende typer. Dette er jo egentlig ikke noe spesielt her i NY, men det som var rart var at han spurte etter veien til World Trade Center. Nå skal man jo være forsiktig med å generalisere her, men de så jo liksom ut som terrorist-stereotypen. Det første svaret som gikk gjennom huet var jo at "dere er nok ti år for sent ute", eller "det er jo bare sååååå 2001", men jeg bet det i meg. Tror det var like greit. Jeg smilte da og sa at, jovisst, du kan ta tog nr 1 til Rector street.

Fredag kveld var jeg på kino med Trygve, og vi så Due Date. Jeg tror hele salen lo halvparten av tiden, og jeg fikk selv latterkrampe tre-fire ganger. Ikke at det skal så mye til før jeg får det, men ja. Gøy var det hvertfall.

Lørdag bestemte vi oss for å komme oss ut av byen, så vi tok da toget ut til Long Island. Her tog vi båten utover en stund, og kom til en liten øy. Der hvor vi trodde at det skulle være gigantiske luksushus med fine biler og store båter var det da stort sett småhus. Ikke like fancy, med andre ord. Det var da koselig der, og stranda var jo fin. Desverre var det ikke ferge så veldig ofte, så når vi da var klare til å gå måtte vi vente ca to timer på ferga. Når vi omsider kom til togstasjonen måtte vi vente halvannen time på toget. Det var litt nedtur. Da vi endelig kom hjem var det da risgrøt, og da ble jeg glad igjen.

jeg skulle lagt ut noen bilder fra turen, men jeg får ikke lasta opp bilder på picasa fra den pcn her (pr nå), og bloggen lar meg heller ikke laste opp bilder lagret på pcn. Det får komme senere.

Søndag ( i dag) kom Ida inn til byen, og vi var på den første av våre mange planlagte shoppingturer. Vi gikk innom noen butikker, men shopping ble det ikke mye av gitt. Dette gjorde vi opp for med seriøst mye gåing. Jeg tror ikke jeg har gått så mye siden, vel, gudene vet. Tror ikke jeg hadde overlevd uten pitstop på smoothiebaren og på pizzabua. Jau jau

Nå er det en svært sliten Magnus som skal gyve løs på leksebunken før han hopper til køys, før det på nytt er mandag her i statene. Hva kommer til å skje denne uken, mon tro?

Random: http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=player_embedded  Et must for alle som har sett dagsrevyen og har sans for humor! (takk til  Julie for tips. Æres den som æres bør)
*puh *

3 måneder, wuhuuu

I skrivende stund er det så og si nøyaktig tre måneder siden vi kom hit til New York. (Touchdown var rundt 21:10 okal tid den 5. august hvis du lurte. Det er jo litt gøy da. Tiden flyr når man har det morro, og med dette tempoet så er jeg hjemme i Norge på no-time, noe som ikke bare er positivt. Til tross for tidvis syting, så koser jeg meg jo fælt her :)

Mandag hadde jeg som jeg sa i forrige post, ikke businessprøve likevel. Chill. Det vi hadde var første del av P.A.C.E.R. Ikke fullt så chill. PACER er sånn gymprøve(r) opplegg hvor vi gjorde masse målinger og måtte ta noen tester. Litt sært. Tirsdag hadde vi fri grunnet valget, noe som var ganske deilig. Onsdag var det igjen skole, og onsdager er dress for success. Siden vi da skulle ha en lett gym (trodde jeg), tok jeg den da helt ut med dress. Jeg trodde aldri at jeg skulle gå med dress på skolen, men der satt jeg da. Litt sært var det, men går man på businesskole, ja da gjør man det
.
I gymmen var det PACER del to, som nå var beeptest. Det er den hvor man skal løpe frem og tilbake over gymsalen og komme til motsatt ende før det piper. Det går fortere og fortere, og etterhvert spurter man. Jeg kom til lengde 86, og høstet stor applaus. Jeg var faktisk den som løp nest lengst i min gruppe, og det var jo litt stas.


Ellers har det ikke skjedd noe gøyalt denne uken, men i morra er det ung i NY samling i sjømannskirka, og vi skal spise risengrynsgrøt faktisk. Det er jo en høydare (høydepunkt).

Halloweeen!

Okai. I følge flere folk har jeg vært en dårlig blogger i det siste, så da får jeg raska på og oppdatere her før de kommer og tar meg.

Halloween i Norge:

Det er kvelden den 31. oktober, og det ringer på døren for 38. gang på to timer. Du sukker, åpner døren, og utenfor står det en drøss smårollinger med mer eller mindre teite kostymer. Du gir dem godteri, de går til neste hus. Fem minutter senere kommer en ny gjeng.

"Same procedure as last year, Miss Sophie? Same procedure as every year, James" 'Nuff said. (De som har sett grevinnen og hovmesteren på lille juleaften skjønte den der)



Vel, her borte i USA er Halloween noe ganske annet. Her har forberedelsene holdt på leeeeeeeeeeeenge. Da vi kjørte up state for noen uker siden hadde folk alt pyntet husene sine med spindelvev, jack-o-lanterns (gresskarlykter) og alt mulig. Den siste uka har det vært mer og mer styr, og de siste to-tre dagene før halloween tok det egentlig litt av. Tatoveringsjappa hadde tatovert et gresskar og tilbød folk å få gresskaret sitt tatovert for en billig penge. Great.

Over alt var det pynt og ballonger, og folk begynte å gå rundt på gata i kostymene sine. Fredag kveld gikk jeg en tur ut, og da jeg gikk forbi en av de mange kostymebutikkene var det faktisk lang kø utenfor. I en annen var det ikke kø, men her var det til gjengjeld stapppfullt. Jeg synes jo jeg måtte ta meg en liten tur inn, bare for å ha gjort det liksom. Det var som sagt stappfullt, men ikke bare av folk, det var enorme mengder kostymer! Kostymene var også mye bedre enn det de man får kjøpt i Norge, og det var så mange gode at jeg nesten fikk lyst til å kjøpe ett og gå rundt i gata. Men bare nesten.

Så var den store dagen der, søndag. Vi fikk besøk på kvelden, så da måtte vi få leiligheten presantabel. Lettere sagt enn gjort. Jeg hadde også fått for meg det å lage muffins, og jeg hadde da funnet to flotte oppskrifter. Lang historie kort; Jeg faila stort, og jeg endte opp med 9 enkle muffins i stedet for de 24 superfancy jeg hadde planlagt. Det var egentlig litt trist. Etterhvert kom gjestene, og klokka sju begynte det å bli voldsomt med bråk utenfor huset. Det som skjedde var NYCs offisielle halloweenparade.

Hver halloween blir det holdt en stoooooooor parade opp 6. avenue. En del av gata var da blitt stengt av, og så tidlig som kl 16 hadde folk begynt å komme for å sikre seg en god plass. Nå har det seg sånn at leiligheten vår vender ut mot denne gata, så vi slapp da å stå i kulda i flere timer for å få en god plass. Lucky us. Da paraden starta klokken 19 var det et folkehav der. Paraden holdt på i rundt tre timer, til kl 22. Det var mange mange MANGE tusen som holdt på. Det var store orkestre og band som spilte sanger, det var dansegrupper som hadde show mens de gikk (tror jeg så tre forskjellige thriller-danser), og det var vanlige folk. Alle hadde fabelaktige kostymer, og det var enormt gøy å se på. Folk ropte og sang, dansa, spilte musikk og det så ut som om de hadde "time of their life", som man sier her i statene. Det var omtrent som 17. mai på Karl Johan bare mye større. Og mye mer livlig.

Da det omsider var over ruslet folk hjem til seg, og jeg satt meg opp på rommet for å øve til prøve dagen etterpå. Det viste seg senere at den prøven var utsatt til i dag (onsdag), så det var litt nedtur.

En god ting er at jeg nå har over 5000 hits på bloggen. Hurraaaaaaaaaaaaaaaa :)

Nå er blogspot tard og gnåler om at "html-koden din kan ikke godtas: tag is broken: IMG". Hva de faktisk mener med det har jeg ikke peiling på, men jeg skjønner såppas at det betyr at jeg ikke får lagt ut bilder. Det får komme en annen gang.

Sayonara!

Reportcard 'n stuff

Det virker som om det er på fredager ting skjer. Forrige uke var det halloweenfilmkveld, før det var det flyvende iguanaer og jesus, og før det var det biltur. Denne gangen var det halv dag på skolen og lærer/foreldrekonferanse med utdeling av karakterkort.

Det var som sagt halv dag, noe som egentlig var veldig deilig. Så var det da utdeling av karakterkort og samtale med alle lærerne. Flere var litt sære og ga ikke så god karakter som man eeeegentlig fikk pga det kun hadde gått to måneder og "hvem som helst kan få over 90 på to måneder". Takk for den liksom. Dette trakk snittet ned, men jeg trøster meg med at jeg har klassens høyeste snitt i US Government, og jeg er jo ikke en gang Amerikaner. Slå den du.

Flere fra skolen dro til noe sånn festivalgreier på et tivoli et eller annet sted, men innen jeg skjønte at det her var noe som var verdt å være med på, var de da utsolgte for biletter. Nedtur.

Onsdag fikk vi besøk av noen fra Congressional Budget Office, noen som folk som styrer med statsbudsjettet. De snakka endel, og det virka egentlig ganske interresant. Jeg klarte også å sikre meg en av de jojoene som de hadde med, så da ble jeg glad.

Ellers har det ikke skjedd så mye, men på søndag er det halloween, og da blir det liv.

Rai Rai

Føst, nå har jeg fiksa på instillinger, så nå må man ikke lenger ha en googlebruker for å kommentere, man må ikke ha noe som helst. Hvem som helst kan altså kommentere *hint* Gogogo! haha

Nok en uke er godt her på HSEF...

Denne uken har det skjedd svært lite egentlig. Det har vært skole, skole og mer skole. Unntaket er fredag, men det kommer jeg tilbake til. Jeg har også vært ekstremt trøtt, men det er jo ikke så unormalt. Skolen starta som vanlig 07:45, og det er seriøst alt for tidlig å starte læring. Spesielt når det er US Government som står på planen i første time. Læreren prøver å få det til å virke spennende, men hun får det liksom ikke helt til. Det er kun rå viljestyrke som får meg fra å legge hodet på pulten og sove, men det klarer jeg da å motstå. Som regel, haha.

Fredag var det faktisk masse gøy som skjedde. I fysikken hadde vi en ny lab, og nå skjøt vi med "nerf guns",pistoler med skumgummipiler. Formålet med labben var å forske på horisontal- og prosjektilbaner. Hvor mye forsking det ble vet jeg ikke, men det var gøy hvertfall. I lunsjen benyttet jeg seniorprivilegiet mitt for første gang på lenge, altså jeg gikk ut. Det er en liten park rett over gata, og det er som regel møteplassen for alle som går ut i lunsjen. Etter litt prat bar det til nærmeste kinaresturant. Der møtte vi, ikke uventet, andre elever fra HSEF. Vi var vel rundt 20 elever fra skolen som satt rundt der og spiste. Ha long noodles is the shit.

Etter skolen var det sånn klubbmesse nede i lobbyen, og alle klubbene hadde laget stander og prøvde å kapre flest mulig elever. Bowlingsesongen er merkelig nok over om en ukes tid, så det fikk jeg ikke bli med på. Etter litt om og men meldte jeg med på sjakklubben, kunstklubben og håndballaget. Sjakklubben er under lunsjen en gang i uken, og man spiller da sjakk, prater og spiser lunsj. Kunstklubben er sånn ca samme greie, men da tegner man ogsånn vistnok. Er ikke heeeeeeeelt sikker på om det er det helt store, men det får vi se på. Håndballen her borte er ikke som den hjemme. Det disse folka kaller håndball er ganske likt som squash, bare at man ikke bruker racketer. to eller fire personer slår en tennisball/sprettball mot en vegg med håndflaten, og den som ikke klarer å slå den tilbake mister et poeng.Dette er også noe helt nytt for meg ,men sesongen starter ikek før i mars, så jeg har god tid til å prøve meg frem.

Nå er det også bare en uke til halloween, så da var det halloweenfilmkveld på skolen på fredag kveld. Jeg gadd ikke å gå hjem etter klubbmessen for å komme tilbake halvannen time senere, så jeg bare ble der og hjalp til. Flinke meg. Med unntak av filmen ble kvelden en stor suksess. Det kom masse folk, og det var egentlig ganske koselig. Gangen ned til gymsalen var dekorert med masse skumle greier, og i kiosken solgte de litt forskjellige kaker og noe halloweengodteri. Filmen vi så var Paranormal Activity, noe som egt var litt skuffende. Jeg liker normalt ikke skumle filmer, men denne var utrolig kjedelig. Slutten var litt creepy, men bortsett fra det var det ikke helt det store. Mange var uenige med meg, og det var nok av skriking og hyling. Hun ved siden av meg ble mer eller mindre vettskremt, så da måtte jeg trå til og roe ned. Livet er hardt, haha

Lørdag var det igjen partytime, og det var kino som stod på programmet. Nå var det clash of civilizations (/vennnegjenger), og jeg var med både Ida, Emely og Trygve på en gang. Vilt. Filmen vi så var RED, og den var sykt morsom ^^

Peace out...



Har lagt ut noen flere bilder her http://picasaweb.google.com/mheltne/Diverse# De nye kom på bunnen.




Jhon med Nerf gun

Om Joey the Iguana og Jesus

Nå er omsider denne meeget lange skoleuken over. Onsdagen var da første dag på skolen denne uken, og den var heller ikke som vanlig. 10. og 11. klasse tok PSATs (tentamensaktige prøver), så da starta vi sent, og alle timene var komprimert. Vi hadde også etpar samlinger i gymsalen. I lunsjen ble jeg med noen folk ut til Battery Park ved Hudson river, noe som var svært gøy. På vei tilbake gikk vi forbi en litt artig statue og da MÅTTE vi jo selvsagt gjøre en "re-enactment". Folk så rart på oss der vi plutselig stilte oss opp, og det var til og med noen turister som tok bilder av oss. Dette stoppet var jo ikke helt planlagt, så vi kom litt sent tilbake. Vi kom inn døren akkurat når rektoren snakket om hvor viktig det var for oss seniorer å oppføre oss ordentlig, gjøre skolearbeidet og komme tidsnok. God timing.



I dag var det faktisk nok av ting som skjedde. Først var det matteprøve, noe som gikk sånn nogenlunde. Anyhow, neste time var det fysikk med Ms D, og det er jo alltid gøy. Uansett hva vi har om har hun en eller annen sær historie å fortelle oss som kan forbindes med temaet. I dag var det intet mindre enn flygende iguanaer. Yessir, en flyvende iguana.

Lang historie kort: Ms Ds mor har en to meter lang iguana, Joey, i leiligheten sin i 9. etasje i the Bronx. Iguanaen lå på verandaen og solte seg før den plutselig fikk panikk og hoppet utenfor, 88 meter ned. Når de gikk ned for å finne den var den søkk borte, noe den fortsatte å være i to dager før den ble funnet og returnert. Det første den gjorde når den ble satt ned på bakken var å spurte ut på verandaen og hoppe utenfor igjen. Igjen forsvant den sporløst. Enden på visa var at den ble funnet takket være fysikk, og at den nå lever i beste velgående, men uten verandaprivilegier. Etter at hun hadde fortalt dette og fått samtlige elever til å (nesten) dø av latter fikk vi oppgaver. En av disse gikk som følger "If Joey the Iguana jumps off a balcony 88m over the ground at a speed of 3m/s, how far away from the veranda will he land?" Jeg tror vi er den eneste klassen i verden med en lærer som bruker flyvende iguanaer for å illustrere horisontale prosjektilbaner.


Her om dagen bestemte en kar på skolen, Christoffer, seg for å kle seg ut som jesus en dag. Hvorfor? Han følte for det. Som sagt så gjort, og i dag kom han i sånn kjortel med bånd, sandaler, et heftig langt skjegg, parykk og sekken over skuldern. Tornekronen var også på plass. Nå ser man mye rart i New York, men selv her er ikke dette normalt. Det var vistnok litt oppstyr på metroen, og en jente skjelte han ut. Bortsett fra denne lille episoden gikk alt etter planen, og folk lo som bare det. De fleste hvertfall, noen var så sjokka at de ikke fikk frem et ord. Biblotekaren mistet vistnok kaffekoppen når hun så han. Gøy var det hvertfall.

Livet på Nesbru kommer nok ikke til å være det samme etter det året her.




Og for de som lurer, Joey the iguana landet 12,69meter bortenfor kanten.

Flytyr over Manhattan

Et gammelt ordtak lyder som følger "Ny dag, nye muligheter". Det er stemmer uansett hvor du er i verden, bortsett fra om man er i en arbeidsleir i Sibir. Uansett, på Manhattan har man kanskje flere muligheter enn andre steder, og det er jo kult.

Uansett, i fjor ble pappa 50 år (hurra hurra), og det er jo tiden for storslåtte gaver. En av pappas fettere, Arne, er tilfeldigvis pilot og tenkte å gi han en flytur i gave. Pappa kunne selv bestemme om det skulle være over Billingstad eller Manhattan, men det var ikke et vanskelig valg. Nå hadde det da seg sånn at Arne var på møte i Idaho, og da kunne han ta seg en tur innom her på vei hjem til Norge. Vi tre tok da toget ut til Linden airport i New Jersey hvor vi møtte Arne. Etter litt papirarbeid var det da ut til flyet. Flyet var et eldre enmotors cessna, men det gikk som bare det. Etpar minutter etterpå var vi i lufta, og fløy mot NYC. Vi fulgte Hudson River og fløy opp og ned manhattan på langs før vi satte kursen hjemover. Jeg tror faktisk jeg klarte å skimte skolen min der oppefra, og det er jo også noe å skryte av i morgen. Noe annet jeg fikk til var å oppdatere statusen min på facebook mens vi var over downtown, og det var jo litt gøy. På vei hjem fikk pappa prøve seg som pilot, noe som ga mamma et større hjerteattakk. Berg og dalbane var aldri hennes sterke side.

Rundt en time etter takeoff var det touchdown, og en svært vellykket tur var over. Det var egentlig ekstremt kult, og jeg fikk ørlittegranne lyst til å ta flysertifikatet, men det får vente pent i kø etter bil og dykkersertifikat. Dagen ble avsluttet med lunsj på en diner, før familien Heltne satt seg på toget hjem. Det at vi spiste lunsj når jeg egentlig skulle vært på skolen og spist frityrstekte kyllingfingre gjorde bare at wrapsene smakte mye bedre.

Bilder fra denne turen og helgens biltur (hvor vi faktisk tilbakela over 150 mil) ligger nå her : http://picasaweb.google.com/mheltne Det var litt grått vær i dag, så bildene ble jo så som så, men dere ser noe hvertfall.

Road trip dag tre

Okay, nå er siste dagen over av denne turen, og jeg sitter nå hjemme i leiligheten og blogger, hurra. Alle tre blogginnleggene blir lagt ut på en gang, men de er da skrevet underveis. Varierende internettilgang er en av grunnene til at det ikke har blitt lagt ut før. Bilder kommer også etterhvert. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Dagen i dag starta også med frokost, men det å finne en frokostresturant var lettere sagt enn gjort. I dag er det Columbus day, noe som vistnok er svære greier. Mesteparten var hvertfall stengt i Albany, og vi måtte kjøre rundt en god stund før vi fant noe som var oppe. Når vi fant det var det hvertfall skikkelige saker. Etter dette gikk vi rundt i Albany, som tidligere nevnt er hovedstaden i NY. I de fleste hovedsteder er det et mindre antall overdådige bygninger, og dette var intet unntak. Mesteparten av de offisielle kontorene var samlet rundt et sentralt punkt, Empire State Plaza, en stor plass midt i senturm. Her har de laget sju-åtte dritstore bygninger av marmor og glass, samt noe som heter "Egget". dette er en gigantisk halvkule som står på en alt for liten sokkel og som huser etpar konsertsaler. I andre enden av plazaet var det også et stilig bygg som så ut som om det kom fra 1700tallet eller så.

Etter dette gikk turen til West Point, US Army's militærakademi. Dette er den eldste militærbasen i landet og har vært i bruk siden frigjøringskrigen på 1770-tallet. Den er selvsagt oppgradert siden den tid, men det er fortsatt mye av det gamle som henger igjen. West point er forøvrig et veldig prestisjetungt akademi, og for å komme inn må man ha et anbefalelsesbrev fra en senator eller et medlem i representantenes hus. Det går rundt 4400 kadetter på skolen fordelt på fire år. Når man er ferdig er man offiser, man har fått en bachelorgrad og en god ting å skrive på CV'n. Man har også sikret seg en arbeidsgiver de neste åtte år, og en god del flere om man ønsker det. Alt ganske gratis. Dette gjør West Point til en svært populær skole, og i fjor var det rundt 12.000 stk som søkte til de 1100 plassene. Vi ble med på en sånn guidet busstur rundt omkring på annlegget, men vi fikk ikke sett så mye i detalj. Litt synd, men iom at guiden pratet konstant i en time fikk vi vite med oss mye av det som var verdt å vite.

Med dette rundet vi av vår tur "up state", ov vi vendte nesen hjem, som det heter på fint. Etpar timer etterpå var bilen avlevert hos utleiefirmaet, og vi dro hjem. Akkurat da vi kom inn døren begynte det å regne, lyne og tordne som søren. Skulle nesten tro "the man upstairs" moret seg med å skru av og på lysbryteren.

Alt i alt så var turen fantastisk fin. Vi har sett masse bra/kult/vakkert etc, og vi har fått ett aldri så lite innblikk i hvordan USA er utenfor downtown Manhattan. Naturen her i staten er også meget fin, særlig nå som det var så mange fine høstfarger. Dette får dere se på bildene som kommer ut før eller senere!

Til sist en liten gladnyhet; For litt siden skjedde det noe svært forferdelig, nemlig at pcn min tok kvelden. Det burde ikke være en stor nyhet for så mange, i og med at jeg klagde konstant i etpar dager. Uansett, da jeg logget på den nå i kveld for å overføre noen filer var plutselig alt i skjønneste orden. Helt av seg selv. Nå driver jeg og scanner hele greia, og den har til nå funnet 13 (!) trojanske hester. Det var jo ikke helt bra, men pcn funker hvertfall. Miraklenes tid er enda ikke over!

Road trip dag to

Nå er en ny dag over her i Statene, og jeg kan med glede meddele at vi ikke fikk besøk av noen seriemordere. Nå har natten på nytt senket seg, og jeg sitter på intet mindre enn Hilton Garden Inn. Fancy shit indeed.

Dagen i dag startet med en tradisjonell Amerikansk frokost bestående av en større mengde pannekaker med sirup, samt egg og bacon. Dette ble intatt på en frokostresturant sammen med en drøss lokale folk. Det var jo litt gøy da. Videre gikk mesteparten av dagen med til kjøring. Litt etter start kom vi forbi et fossefall til som man vistnok "måtte" se. Ikke like kult som Niagara falls, men absolutt verdt et besøk. Etter dette fortsatte vi på vår ferd, og vi kom til det som heter "finger lakes", en rekke innsjøer med form som ja, fingrer. Langs disse var det en drøss med vingårder, og vi måtte jo selvsagt innom en sånn da. New York er faktisk den staten som lager tredd mest vin i hele USA, kun forbigått av Florida og Oregon. Videre kjørte vi gjennom en drøss med småbyer og tettsteder før vi kom frem til Albany, hovedstaden i staten New York. Etter litt frem og tilbake fant vi frem til hotellet, som forøvrig er ganske fint. I dag slapp vi heldigvis å ringe rundt til like mange som i går.

Da vi spiste middag i stad kom vi i prat med en Amerikaner, noe som var ganske hyggelig. Jeg tror aldri noen av oss sa hva vi het, men vi prata i godt og vel en time om stort og smått. Koselig kar, anyways.

to be continued....

Road trip

Nå er det langhelg her i statene, og da benyttet familien Heltne sjansen til å ta seg en liten tur. På fredag leide vi en bil og kjørte oppover, eller "up state", som det heter. Bilen var en blå Chrysler Sebring med skinnseter. Kanskje ikke noe å henge seg opp i, men jeg synes nå det er stas med litt ordentlige biler.

Etter etpar timers kjøring kom vi frem til comfort inn hvor vi ble natten over. I morges kjørte vi videre, og etter etpar timers kjøring kom vi til Niagara Falls, oppe ved grensen til Canada. Hele greia var egentlig ganske spektakulært, vakkert, og ikke minst kult. Niagara falls består av to deler, the American falls og de mer kjente "horseshoe falls". I sistnevnte fosser det rundt 2 millioner liter vann per sekund, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det er mye vann det! I det litt mindre American fall er det rundt 500.000 liter pr sekund. Som jeg sa, så ligger dette rett ved Canada, men vi fikk desverre ikke tid til å ta turen over. Noe vi fikk tid til var å ta en båttur oppover elven, og da inn til selve fossen. Det var meget gøy, men også meget vått. Heldigvis fikk vi sånne snasne blå ponchoer. Det var litt vanskelig å ta bilder uten å ødelegge kameraet, og det var heller ikke så lett å se alt pga skumsprøyten. Noen bilder ble det da, og de kommer da på http://picasaweb.google.com/mheltne?fgl=true&pli=1 .

Når vi var vel tilbake i bilen var kl 18, og vi skulle finne et sted å bo. Lettere sagt enn gjort. To timer senere hadde vi ringt / vært innom 12-13 hotell/motells/inns, men alt var fullt. Etter langt om lenge fant vi et lite motell med det idylliske navnet "Sunset motell". Like idyllisk var det ikke inne på rommene, men de hadde jo bibel da. Hele greia er egentlig helt som på film med sånn lite motell i veikanten med neonskilt og en lang rekke dører med biler foran. Bibel på nattbordet mangler heller ikke, som jeg nevnte. Nå sitter jeg bare å venter på å høre skudd fra seriemorderen, narkovraket eller FBIspanerene på naborommet.

Nå er det høstferie hjemme i Norge, og da drar folk rundt omkring. Noen reiser på hytta på fjellet, noen reiser på Asker-lan og noen, ja de reiser til New York. Blant de sistnevnte er da en viss Simen. Han og faren skulle på konsert her i byen, og da tok de seg likesågodt en tur innom oss. I tillegg til å ha med seg selv hadde de også med min kjære fekjangenser, etpar pakker med risengrynsgrøt og etpar andre småting. Liv ble det hvertfall :)

Ung i New York

I dag er det søndag, og søndag er kirkedag. Stort sett hvertfall. I kveld var det ung i New York-kveld i sjømannskirka, og de serverte intet mindre enn kjøttaker! Kjøttkakene var selvsagt hjemmelaget, og de ble servert med poteter, kålstuing og tyttebær. Skulle nesten tro man var på bestemors kjøkken. Folk kom fra fjern og nær, og totalt var det rundt 45 stykker tror jeg. Til og med "sõta bror" var representert i form av to koselige jenter, noe som egentlig gjør det til "Sõta syster". Bortsett fra meg og en annen tror jeg så og si alle var i 20årene, men vi slapp unna uten varige mén. Min entré ble gjort ved å dulte borti en annen så hun sølte ut halve kaffekoppen sin på bordet. Senere klarte jeg å snuble i en veske med det resultatet at jeg nesten mistet min fulle tallerken utover bordet. Men bare nesten. Kanskje ikke min mest grasiøse aften, men jeg overlevde hvertfall.

Etter dette var det quizz med de fine kategoriene "lett blanding", "tv og film", "mat og ernæring" og "design". Min gruppe fikk 22 av 80 mulige poeng, og kom på sisteplass. Jeg kunne hvertfall det latinske navnet på skuldermuskelen da, og det er jo noe. Ellers kom en kar ved navn Aksel Kolstad innom en tur. Aksel beskriver seg selv som en klassisk pianist med vri og "unusual comedian". Basicly, så er greia hans er at han spiller litt og drar noen vitser mellom hvert stykke. Han skal ha sin debut her i USA i Carnegie Hall på søndag, og han ga oss en liten smakebit på denne. Meget bra! Hvis noen tilfeldigvis er i strøket på søndag så bør de ta seg en tur innom.

I morgen er det på'n igjen med ny uke med skole og full pakke. Intet mindre enn tre prøver og en større oppgave har jeg, i tillegg til det vanlige berget med lekser. Bare denne ukens fysikklekser ble tilsammen 8 ark. Men, som Gloria Gaynor synger; I will survive! (forhåpentligvis)

Endelig nytt blogginnlegg

Først, i forigårs så fikk pcn min virus. Ikke at det er noe superspesielt, men dette viruset var ekstremt ondskapsfullt! Den blokkerte alle filer og program bortsett fra mine dokumenter. Internett, antivirusprogrammet, kontorllpanel, itunes, word, photoshop, kalkulator, windows media player, sågar minesveiper var blokkert. Det er mildt sagt lame. Den pcn er også skolen sin, så for å få reinstallert den må vi få lisenser tilsendt hjemmefra og bla bla bla. Lett er det ikke...

Denne uken har jeg faktisk hatt hele tre prøver og en quizz. De to største av disse var en i US history og en i International Business. Her ifkk jeg henholdsvis 96 og 93 poeng (av 100 mulige). 'Nuff said. Ellers hadde vi en matteprøve som jeg faktisk bestod. Resten av uka var det stort sett bare skole, skole og atter skole (og noen timer med skyping og chatting)

Fredag kveld var det ikke mye liv, det var faktisk så lite liv at jeg satt meg ned med lekser etter en treningsøkt. Det er egentlig litt lavmål å sitte med historielekser kl 12 på en fredagskveld, men nå hadde jeg altså ikke noe bedre å gjøre. Kl 12:30 ble det også bestemt at jeg på lørdag ( i dag) skulle dra på en norsk festival i Central Park sammen med Ida og en venninne av henne; Emely. Denne festivalen var fra 08:15-12, så det var altså ikke noe snakk om å sove lenge i dag. (07:30 måtte jeg dra meg opp). Da jeg kommenterte dette for jentene fikk jeg bare som svar at de måtte stå opp O5:30 så jeg skulle bare holde kjeft. Ingen sympati var det å få derfra,nei. Livet er hardt.

Selve festivalen var egentlig ganske gøy. Vi fikk vaffler fra sjømannskirka, voss-vann, det var noen tusen folk som løp en runde og det var noe show på en scene med folk i bunad ogsånn. Jeg vant faktisk en bok om/av Gunnar Sønsteby på et norgequiz. Hurra hurra. Etter dette var det lunsjtid, og her ble jeg faktisk dratt med på McDonalds. Jeg prøvde å foreslå noe annet, men det var det ikke snakk om. Jeg klarte å unngå McDonalds i åtte uker her borte, så jeg sier meg fornøyd med det! Rundt kl ett skiltes våre veier, og jeg hadde et lite dilemma. Jeg hadde avtalt å møte Trygve samme sted to timer senere, så jeg var usikker på om jeg skulle gidde å dra hjem. Det gjorde jeg ikke, så etter en tur innom en bokhandel og starbucks så satt jeg i sola med en bok og frappuchino. På min søken etter starbucks kom jeg innom en gate med masse boder hvor de solgte klær, solbriller, capser, smykker, elektronikk og mat fra alle verdens land, bokstavelig talt. Det var meksikansk, afgansk, indisk, amerikansk, ukrainsk ++.

Tiden fløy, og så kom Trygve. Nå kom vi faktisk tidsnok til kinoen, så vi fikk faktisk biletter til den vi hadde planlagt å se. Ikke bare det, men vi fikk også supergode plasser. Filmen vi så var "The Town" med blant annet Ben Affleck. Meget god film!

Ellers kan jeg nevne at jeg i dag har sett the batmobile, optimus prime (fra Transformers) og to storm troopers (de hvite folka fra star wars). Bilder kommer en eller annen gang.

27. september

Hei og hopp

Dagen i dag starta ganske vanlig med engelsktime, gym og fysikk. Etter fysikken ble jeg kalt opp på kontoret og måtte ta en test for å vise at jeg behersker språket. Det at jeg må ta den etter å ha fått 100/100 på to engelsktester (skryteskryte) og vært på skolen i to uker er jo litt sært, men regler er regler. Jeg klarte meg så bra at jeg slapp å ta den siste og lengste delen av prøven. Så flink er jeg!

Etterpå var det historieprøve, og det var ikke like gøy. Til tross for verkende hender (vi skrev med blyant), mye stress og delvis jernteppe kom jeg meg gjennom. Ikke bare det, jeg gjorde det også ganske bra (tror jeg hvertfall). Vi skal vistnok få prøven tilbake i morgen, noe som var en gledelig overraskelse. Slik skulle lærerne på Nesbru jobbet. Det er ikke snakk om å vente en måned på prøven her nei.

I morgen har jeg nok en prøve, denne i Internasjonal Business. Akkurat hva prøven er om er jeg ikke 100% sikker på, men så lenge man har fulgt med i timen og møter opp, så går det nok bra, iflg. den godeste Mrs. Nowak. Time will show.

Ellers, så var det en kar som kalte meg for retard og stirra stygt på meg på butikken i går. Helt random. En annen litt sær ting som skjedde var noe i heisen her om dagen. Jeg hadde nettop gått inn i heisen, og mistet nøklene mine på gulvet. Jeg bøyde meg kjapt ned for å ta de opp, men akkurat da startet heisen med et rykk. Resultatet ble at jeg trynte noe kollosalt og slo hodet i gulvet, med bena og rompa opp. Jeg har ikke kommet så langt i fysikken at jeg kan forklare hvorfor det ble sånn, men det har noe med motstridene krefter å gjøre tror jeg. Deilig var det hvertfall ikke.


Ellers kan jeg nevne at det er 27. September, altså er det nøyaktig 3 mnd siden bursdagen min. Det betyr at det er 9 mnd til min neste, og det er også 9mnd til graduation day (ja, det er på samme dag). Det kan jo bli en ganske kul dag da, jeg mener; hvor mange har graduation OG 18årsdag på samme dag PÅ Manhattan liksom. Lucky me. Det betyr også at det er 274 dager eller deromkring til jeg sitter på flyet hjemover. Det er bare å begynne å telle ned :)

Den som venter på noe godt...

Grunnet litt tekniske problemer så har det vært lite, faktisk ingen blogging den siste uka. Det skal nå endre seg. Derav tittelen "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves". Finurlig, ikkesant?

Apropos tekniske problemer, lyden på pcn min slutta å funke i går. En kjapp skypesamtale til techsupport (gaminggutta i hjemlandet) fiksa dette. Hva skal man med HPs techsupport når man har pcfrelste venner som kan vel så mye som enhver inder? (alle vet jo at om man ringer techsupport blir man koplet til en eller annen fyr nede i Dehli)

Uansett, denne uka så har det ikke skjedd noe supersensasjonelt, men det har nå blitt litt da. Tirsdag og onsdag gikk uten mye styr og stell, men på torsdag var vi på sånn forestilling nede i auditoriumet. Det var en kar som kom og hadde en enmannsfremvisning av Drageløperen av Khalid Housseini. Det varte ca en times tid, og var egentlig ganske bra. Det som var mest stress, var at vi fikk sånn lapp som vi måtte få signatur og tlf. nr til foreldrene for å få lov til å se den. Vi gikk ned tre etasjer liksom, men fortsatt måtte de ha tilatelse fra foreldrene. Byråkrati på sitt beste.

Etter denne forestillingen var skolen over, og jeg stod inntill veggen utenfor og hørte på ipod mens jeg sendte en melding. Da jeg så opp var jeg omringet av en gruppe med folk, med en viss Victoria i spissen. De hadde tenkt til å bli kjent med meg og liksom få meg inkludert. Tanken var jo topp, men gjennomførelsen kunne vært bedre, haha. Uansett, det var koselige folk, og vi prata litt før folk måtte løpe til alskens aktiviteter. Siden har jeg ikke sett noen av dem. Grunnen til dette er at vi ikke har noen ordentlige friminutter utenom lunsj, og det er også to lunsjperioder. Iom at man også starter og slutter på forskjellige tider, og har timer i 8 forskjellige etasjer er det ikke veldig mange felles møtepunkt / tider. Vi har til gjengjeld bare to trapper da. Det er litt lame, men jeg ser vel dem igjen før eller siden. Skolen er jo ikke såååååå stor :)

Jeg har også fått meg etpar innfødte lesere her borte. De bruker google translate til å lese hva jeg skriver, noe som gir sånn nogenlunde resultater. Bedre enn ikke noe (hvertfall for dem), og jeg får flere lesere. Hurra, hurra. Og apropos lesere/ besøk, jeg har nå over 3000 / tre tusen besøk her på siden. Det er mange det! Og det var faktisk i 3000f.kr at Stonehenge ble bygget (i følge noen), og det var på denne tiden Egypterne begynte å bli mektige også. Så det så.


I går (fredag) skjedde det ikke så allverdens mye på skolen. Vi så på the daily show med Ron Stewart i businesstimen, noe som har blitt en liten tradisjon nå. Utrolig hvor mye som kan kobles til business hvis man legger godviljen til. Etter skolen derimot dro jeg på kino med Trygve ( en av dem fra Volda). Kinoekspedisjonen startet litt dårlig, og det var litt kaos. Jeg hadde dårlig tid og løp ut av banken med ipod, cash, kart og metrokortet i hånda. PLutselig fikk jeg en telefon, og samtidig som jeg prøvde å få mobilen opp av den trange lomma (på min splitter nye bukse) datt nøkkelknippet ned på bakken, og noe greier knuste. Jeg stod der og styrte, men fikk omsider kontroll på ting. Trodde jeg hvertfall. Jeg fant ut på vei ned trappa at jeg hadde mistet skolemetrokortet, og måtte da løpe opp og se etter det. Jeg fant det selvsagt ikke, og da jeg kom ned så jeg toget mitt dra fra stasjonen. Det er vel i sånne situasjoner man sier FML (f my life). Når vi endelig kom oss til kinoen fant vi ut at filmen vi skulle se (the town) var utsolgt. Etter litt om og men så vi Wall Street 2 i stedet, noe som egentlig var greit nok. Litt rar film, men den er verdt å se.

I dag sov jeg leeeeeeenge, noe som er en sjelden luksus nå som skolen har startet. Da jeg omsider våknet bestemte vi oss for å gå ut å spise. Lunsj kalte pappa det, men en manns lunsj er en annen manns frokost (eller noe i den dur). Etter dette dro vi ut til parken via et kjapt stopp på starbucks. Her endte jeg opp med å spille sjakk med en kar. Da han hørte at jeg het Magnus og var fra Norge trodde han at jeg var et sjakktalent ( i samme stil som Magnus Carlsen), og han ble da superivrig. Da jeg tapte så det suste spurte han litt undrende om jeg virkelig var en "protegé", som han trodde. Jeg forklarte at Magnus var et ganske vanlig navn og at man ikke trengte å være god i sjakk før man kalte seg selv Magnus. Det tok litt tid før han ville godta dette. Det var gøy hvertfall, selvom jeg ble loppa for fem dollar på en ikke heeeelt lovlig måte. De neste timene satt hele familien Heltne på en benk i parken og leste . Jeg fordypet meg i "A short history of Word War II", mens foreldra leste avis. Det å si at den boken er kort er vel å ta litt i (den er på 420 sider), men alt er vel relativt.

Da jeg kom hjem gikk tiden med til mer eller mindre ukonsentrert blogging, og da flyr timene fort. Nå har mørket senket seg, middagen vel fortært og innlegget er faretruende nærme avslutning. Mamma fikk forresten nettop en mail fra NY department of education hvor det stod "NYC schoolchildren learns best with high standard teachers". Da lærte vi noe nytt i dag og. Halleluja.

Til sist kan jeg nevne at KGs elevaksjon som jeg nevnte for litt siden har samlet inn hele 1,56 millioner kroner, noe som sikkert fører til svært mange glade barn nede i Bangladesh. Hvor stor del av dette som kom fra mine lesere er uvisst, men med tanke på min enorme leserskare er nok ikke dette så rent lite, haha. Gratulerer til KG!





(Jeg satt faktisk på samme sted som han karen i blå t-skjorte sitter. Så det så)

Blått, hvitt og...grått?

Okei

Da jeg kom til skolen i dag fikk vi vite at vi skulle få nye timeplaner, alle mann. Hurra. Det er nå den tredje timeplanen vi har fått på en uke. Først var den hvit, så blå og nå grå. Nå er den grå stiligere enn den blå, men det var litt stress. De flytta den ene gymtimen min til mandag (som er i dag). Det visste jo selvsagt ikke jeg noe om, så jeg hadde jo ikke med gymtøy. Alt lærerne sa var "synd for meg, men du er ikke alene". Så ble det til at jeg måtte gymme i jeans og mine superkule adiddassko. Addidas er riktignok et sporty merke, men akkurat den modellen er liksom ikke helt egnet for å bli svetta ned. Lærerne sa også at vi ga dem "attitude" og at vi ikke jobbet hardt nok, så da måtte vi starte på nytt igjen. Hurra, hurra. Jeg tror jeg luktet svært godt resten av dagen. Ellers så fikk jeg tilbake mine første oppgaver her i USA, og jeg fikk full pott på begge. Klapp på skuldern til meg.

Når jeg var oppe på kontoret for å få sånn stempel på timeplanen min kom jeg i snakk med etpar stykker, og vi snakka om litt av hvert. Når det kom for en dag at jeg skal være her permanent utbryter en av disse jentene "wow, they are sending white people here now! How cool!" Det er altså ikke noen overflod av "sånne som meg" her på denne skolen. Dette er vistnok ikke bar negativt, i og med at "Most white guys are just as hot as black guys, if not hotter" (quote) :)

Det var en gang en djevel, en frappuchino og en gudstjeneste...

I dag var det igjen kinotid, og vi så en film som het intet mindre enn "Devil". Filmen handler om fem stk som blir fanget i en heis. Det høres kanskje ikke så spennende, men alt er ikke som det ser ut til å være. De finner snart ut at en av dem er djevelen! tam tam tam taaaaa... Mye skummelt skjer, og det blir svært dramatisk. Jeg var glad for at jeg var den eneste i heisen etterpå

Etter denne filmen så gikk turen til starbucks hvor jeg "måtte" prøve noe annet enn vanlig kaffe. Resultatet ble en Jafa chip frappuchino bestående av 40% isbiter, 40% krem, 10% kaffe og 10% smakssiruper. For å toppe denne usunheten kjøpte jeg også en double chocolate brownie. 480 kalorier var det i det lille kakestykket, tilsvarende ca 45 minutter med løping. Verdt det? Definitivt!

Jeg fikk også en mail fra sjømannskirka hvor de spurte om jeg kunne hjelpe til med en prosjektor under gudstjenesten i morgen. Man kan jo ikke si nei til sånt, så i morra må jeg stå opp 09:00. Mine soveplaner går da i vasken, og jeg må legge meg tidlig i kveld. Hva gjør man ikke for en god sak?

USAs grunnlov 223 år

I dag er faktisk usas grunnlov 223 år , og da måtte selvsagt lærern ta med seg kake til oss. Fin start på dagen. Jeg kan også nevne at det henger et flagg i hvert eneste klasserom, og hver dag i 4. time er det sånn "pledge of alliegence", hvor man skal stå med hånden på hjertet og erklære sin troskap til flagget. Nasjonalfølelsen er det ikke noe å si på

Ellers hadde vi gym, som igjen var stress. I påfølgende time hadde faktisk lærern tatt med seg papirhånklær til oss slik at vi kunne få tørke av oss svetten (noe man ikke får tid til ellers). Det var jo ganske omtenksomt^^. Lunsjen i dag var pizza, og det var jo digg. Nå har jeg jo faktisk blitt kjent med endel folk, så jeg slipper å sitte ved randoms for å ikke se ut som en loner. En stor forbedring :) Ellers, i historietimen begynte folk å lære å banne på kinesisk, og da ble jeg selvsagt spurt om å banne på norsk. Lærern var den ivrigste eleven, og han lærte flere fraser som han med stor glede sa til etpar andre lærere etter timen (uten å si hva det betydde) Ellers har businesslærern min døpt meg "Magnum". Grunnen til det er at hun ikke har noen assosiasjoner til Magnus, mens Magnum både er en pistol, en tv-serie og noe sjampanje. Dessuten er jo det så mye kulere. :)

Boot Camp

I dag hadde jeg gym for første gang her i USA. Jeg hadde hørt at det var pes, men det var værre enn som så. Legg sammen knøttsmå garderober og rundt 50-60 som skulle ut når samme antall skulle inn, og du får komplett kaos. Inne i gymmen var det ikke noe bedre, med rundt 120 elever inne i et rom som er like stort som en av salene på treningssenteret vårt. Det er akkurat stort nok til 15-16 stk som driver med pilates liksom. Dette var også kaos. Nå fikk jeg vite at det også var dresskode, (hvit t-skjorte og grå shorts, IKKE sort), så nå må jeg ut å kjøpe grå shorts før morgendagens gymtime.

Første post på programmet var å løpe i en sirkel. I og med at det var så liten plass ble dette da tripping. Særlig slitne ble man ikke, men det var egentlig like greit. Etter en liten bøy og tøy-periode var det oppstilling i geledd og jumping jacks (sprellemenn) i 5 minutter. Dette skulle gå fort altså, og nåde dem som kom i utakt. Noen ble selvsagt slitne her og tok en liten pust i bakken, noe som førte til ekstratid. De stoppa oss ikke før etter ti minutter med konstant hopping. Trodde jeg skulle dø. Man skulle nesten tro at vi var i hæren, der vi stod på geledd og hoppa.

Lidelsen slutta heller ikke her, og etter en liten pause var det ned i push-up stilling hvor vi måtte "hoppe" frem og tilbake, ta pushups og alt mulig styr. Igjen så trodde jeg at jeg skulle dø. Når vi var ferdige rant svetten som en foss fra samtlige. Det var samlet 9.-12.klasse sammen, og alle fikk samme behandling. Jeg er glad for at jeg ikke er 9.klassing... Lærerne var heller ikke fan av oppmuntringer og positive tilbakemeldinger, det var kun pisk og trusler om flere serier å få om man sleit.(ikke at jeg gjorde det da) Når lidelsen endelig var over så var det ut i garderobene. Dusjer har de ikke, så da var det bare å hoppe i andre klær og klasje på deodorant. Oppå svetten. Det ble jo også konstant kaos, i og med at neste bølge var på vei inn. Deretter var det å løpe opp fem etasjer til fysikktimen. Det var altså en god og svett Magnus som kom opp til Mrs D. Det bør også nevnes at fra man ble sluppet ut fra gymmen og til man skulle sitte oppe i fysikken (fem etasjer over), så hadde man fem minutter. Heising er selvfølgelig forbudt.

Bortsett fra dette skjedde det ikke så mye i dag, bortsett fra at vi lærte at Bambi er "the master of evil" og at hvis man ikke har med seg kvinner når man grunnlegger kolonier, så er man "screwed".

PS, det er litt feil her og der, men jeg orker ikke drive finretting nå. Det gjorde vi i Engelsken tidligere en dag. "Finn alle gramatiske feil i denne teksten"

HSEF dag 2

Da er dag to over på HSE&F (High School of Economics and Finance). Timeplanen er så og si identisk hver dag, og man har alle fag bortsett fra gym fire dager i uka. Jeg har hvertfall det. Jeg tror faktisk ikke det er noen elever som har identisk timeplan.

Fysikktimen ble avbrutt av den første av mange brannøvelser, så da måtte vi toge stille og rolig ned trappene og ut og rundt bygget hvor vi stod i to minutter før vi gikk tilbake igjen. Party party. Matten gikk bedre enn i går, og ble her også litt mer kjent med etpar folk. Min faste plass er nå på plass (ordspill, haha) og jeg skal vel egentlig ikke klage. Sitter bak en gluping, og ved siden av en annen. Begge to er hyggelige og lette å prate med, men gluping nr 2 var heller ikke ille å se på. Ja, nr 2 var en jente. Navnet til nr 1 husker jeg ikke i farta, men jenta het Maira. Så vet dere det. Og apropos navn, i fysikklassen er det to stykker som har helt identisk navn (Damien Kray eller noe), så de er da Damien 1 og Damien 2. Begge hevder å være nr 1, så det hjalp egentlig ikke så veldig mye.

Etter lunsj ble alle seniorene samlet i biblioteket for å bli informert om "senior stuff" som kalte det. Det ble snakket om Graduation day, senior prom, senior trip, senior ditt og senior datt. Man kan faktisk kjøpe seniorringer (til å ha på fingern), og synes jeg jo var litt stas egentlig. Noe annet som er stas er at graduation day er på min bursdag (27. juni). Her i biblioteket ble jeg også sittende å snakke litt med en kar. Denne karen het Dennis og hadde to stk foreldre fra kina. Det er jo litt morsomt i og med at min "svoger to be" også heter Dennis, og hans foreldre er fra Hong Kong.

Ute i hallen kolliderte jeg inni noen folk, som spurte om jeg var "the new guy". Jeg hadde aldri sett dem før, men ryktet om at en ekstremt kjekk og stilig nordmann var kommet til skolen har tydeligvis spredd seg. Speaking of kjekk, dresskoden for onsdager er "dress for sucsess", altså skal man kle seg i businessoutfit. Noen tolket dette som tights og litt liten topp (og fikk pes fra rektoren), mens andre tok den helt ut med dress og lakksko. Jeg (og de fleste andre) tok den gylne middelvei med litt pen bukse og en skjorte. (derav den stilige nordmannen). Det som var gøy med dette var å se på alle 9.klassingene med litt for store dresser og litt for lange slips, noe som fikk dem til å se enda mindre ut. Da følte jeg meg stor da!

Etter skoleslutt løp jeg opp og ned mellom 1. og 9. etasje etpar ganger for å få meg metrokort, noe jeg også fikk til slutt. På vei ut ble jeg stoppet av rektoren (som jeg aldri før har snakket med) som spurte meg om jeg fant meg til rette og alt sånn. Det var jo litt artig at han visste hvem jeg var liksom, uten å ha snakka med meg noen gang. Han var forøvrig veldig hyggelig, og ikke minst ung. Han er vistnok 38 år, og har alt vært rektor i 4-5 år. Litt annen type en de rektorene på 50+ som jeg har hatt til nå.

På vei hjem så jeg en enslig brun papirpose stå utenfor NY stock exchange, og det første jeg tenkte var "kan det være en bombe?" Jeg ble faktisk så usikker at jeg vurderte å nevne det for en vakt der. Før jeg fikk bestemt meg kom imidlertidig en kar og tok en sandwich ut av den, så jeg slapp det da. Jeg ble litt overrasket over at jeg faktisk i det hele tatt vurderte det, men man har jo blitt indoktrinert med at poser, bagger, sekker etc som står alene er farlige saker. Huffameg.

Til sist så er det noe som overhodet ikke har noe med meg å gjøre, men det er en god sak. Nå er KGs elevaksjon i gang, og nå i år skal de samle inn penger til den skolen de bygde med pengene fra fjorårets aksjon. De bygde faktisk en skole nede i Bangladesh i samarbeid med en eller annen organisasjon. Det er jo litt stil da. Denne skolen med det fengende navnet Martin Luther College ligger som sagt i Bangladesh og skal prøve å hjelpe "de dårligere stilte" med utdanning. Les mer på: http://www.kgselevaksjon.no/aksjonen.html Hvis man vil bidra kan man overføre penger til konto nr 3000.14.65496 og markere det med "Anne-Line Evenstad Dahlen". Da er dere snille! Så kan dere jo også gjette hvem som foreslo at jeg nevnte dette på bloggen :)

Første skoledag 3.0

Det er jo et gammelt ordtak at alle gode ting er tre, og i dag ble det bevist nok en gang. Hvorfor? I dag fikk jeg endelig gå på skole! Det er jo en veldig rar ting å høre fra en 17-åring, men etter tre måneder er det litt deilig å starte igjen. Jeg måtte vente litt i dag og, men jeg slapp med en halvtime.

Første time var "advanced algebra og trigonometry", og jeg merket at jeg var litt rusten i faktoriseringen. Satser på at det går bedre etterhvert. Når jeg viste lærern den pensumen jeg "må" ha i år, sa han bare oi. oi oi oi, også gikk han. Vet ikke hvordan jeg skal tolke det, men vi får nå se.

Deretter var det fysikk som stod på planen, men det ble ikke mye av det i dag. Lærern gikk gjennom litt rutiner, fortalte om hva hun tenkte om året og gikk gjennom etpar nettsider. En av disse var en komplett oversikt over alle elevene. Fravær, anmerkninger, karakterer (og absolutt alt får karakter) og alt en kan tenke å skrive om. Det var også statistikker som viste karakterene og hvor mye en levert oppgave (eller en glemt en) trakk snittet opp eller ned. Det "fæle" med dette var at foreldrene kunne registrere seg her og få mail hver gang barnet var borte, fikk anmerkning eller en karakter som var lavere enn karakter x, som man valgte selv. Dette fikk samtlige i klassen til å bryte ut i protester, og det var faktisk en som begynte å snufse litt. Mamma og pappa trenger ikke å vite om dette, så hysj hysj. Bortsett fra det, så virka opplegget greit, og lærern, mrs D, var også hyggelig.

Engelsk var neste, og dette gikk uten store happeninger. Lærern her virka også grei, men litt sånn spesiell. International business var neste fag, og dette var jo også noe nytt for meg. Trodde jeg hvertfall. Det vi hadde i dag var ikke så ulikt det vi har hatt i samfunnsfagen, men det blir vel mer fancy etterhvert. Denne læreren hadde også et lite sett med regler som hun ga ut til alle. Her er et lite utdrag:

Rule 1: Life is not fair - get used to it!
Rule 4: If you think your teacher is tough, wait till you get a boss
Rule 10: Television is NOT real life. IN real life people actually have to leave the coffee shop and go to jobs.
Rule 11: Be nice to nerds. Chances are you'll end up working for one

Dere skjønner greia. Hun var også koselig. Etter dette var det lunsj, og dette var vel det jeg grua meg mest til. Den frykten var ubegrunnet. Nesten hvertfall. Jeg fant meg et bord med noen folk på, sånn at det hvertfall ikke så ut som om jeg var helt loner, haha. Maten var heller ikke helt det store, men absolutt spiselig. Lunsjpausen var faktisk en hel time, så det var jo deilig. Dagen ble avslutta med US history hvor vi snakka om urinnvåning til Nord-Amerika og noe andre greier. Han lærern der var vel den morsomste lærern jeg har hatt, tøysa og tulla. Det virka også som om han kunne det han snakka om, og han klarte å få det frem også. Det blir nok bra.

Totalt sett var dagen grei, og det kunne nok vært mye, mye værre. Det eneste som er dumt er at jeg starter 07:45, men jeg tar igjen dette ved å slutte halv tre.

Forresten, de hadde heller ikke "ordentlige" pulter men sånne halvveispulter. Det er vel også noe som krever tilvenning.

Adios!